Sosialiseringsvinduet

Det finnes en kort, avgjørende periode tidlig i valpelivet som former hunden mer enn noen annen fase. I disse ukene er valpen ekstra mottakelig for nye inntrykk og lærer hva som hører til en normal, trygg verden. Det den møter på en god måte nå, blir den trygg på. Det den aldri møter, kan den bli redd for som voksen. Denne perioden får du aldri igjen.

Hva sosialisering egentlig er

Sosialisering blir ofte misforstått som «å hilse på mange hunder». Det er mye mer enn det. Det handler om at valpen venner seg til hele bredden av det livet vil by på: ulike mennesker, lyder, underlag, steder, gjenstander, dyr og situasjoner. Målet er en hund som tar verden med ro fordi den har lært at den henger sammen og ikke er farlig. Kvalitet er viktigere enn kvantitet – gode opplevelser teller, ikke antall.

Den følsomme perioden

Den mest mottakelige fasen ligger tidlig, og mye av den foregår allerede hos oppdretteren før valpen flytter til deg. Derfor betyr det så mye at du velger en oppdretter som har begynt arbeidet. Når valpen kommer hjem, fortsetter jobben hos deg gjennom de neste ukene og månedene. Vinduet lukker seg gradvis – ikke som en bom som slår igjen, men som en dør som sakte trekkes igjen.

Møt verden i passe doser

Nøkkelordet er positivt og rolig. Valpen skal ikke overveldes, men få oppleve nye ting på sine egne premisser, med deg som trygg base. La den nærme seg når den er klar, og ikke tving den bort til noe den synes er skummelt. En god opplevelse setter spor; en skremmende opplevelse kan også sette spor – i feil retning.

• Mennesker i alle varianter: barn, eldre, folk med hatt, paraply, rullestol, sykkel.
• Lyder: trafikk, støvsuger, vaskemaskin, fyrverkeri på avstand, torden på opptak.
• Underlag: gress, grus, metallrist, glatt gulv, trapp, vått dekke.
• Steder: byen, skogen, bilen, et travelt torg, et stille rom.
• Andre dyr og rolige, vaksinerte hunder med godt humør.

Sosialisering er ikke fri lek

Et vanlig feiltrinn er å la valpen kaste seg inn i vill lek med alle hunder den ser. Da lærer den at andre hunder betyr eksplosjon av moro – og en hund som drar deg mot hver eneste hund på tur, er ikke godt sosialisert, bare overgiret. Like viktig er det at valpen lærer å være rolig nær andre hunder uten å hilse. Velg lekekamerater med omhu: trygge, vennlige hunder som ikke skremmer.

Når noe ikke gikk som planlagt

Kanskje fikk du valpen sent, eller den rakk ikke alt mens vinduet sto på vidt gap. Ikke fortvil – det meste lar seg jobbe med også senere, det krever bare mer tålmodighet og mindre steg. En valp som virker engstelig, har godt av rolig, systematisk tilvenning over tid, gjerne med hjelp fra en dyktig instruktør. Et godt valpekurs er en fin arena, der trening og trygg sosialisering går hånd i hånd.

Grunnlaget for resten av livet

Den jobben du gjør disse ukene, høster du av i mange år. En godt sosialisert hund tar nye situasjoner med ro, er lettere å ha med overalt og kommer sjeldnere opp i konflikter. Den er også enklere å trene, fordi den ikke bruker hodet på å være redd. Sammen med grunnleggende valpetrening er sosialisering det viktigste du gir valpen i starten – viktigere enn noen kommando.

Vanlige feil i sosialiseringen

Det er like lett å sosialisere feil som å la være. Den vanligste fellen er å tro at mengde er det samme som kvalitet – å dra valpen gjennom mest mulig, fortest mulig, uten å se hvordan den faktisk har det. En valp som blir overveldet, lærer ikke at verden er trygg; den lærer at verden er for mye. En annen vanlig feil er å la valpen kaste seg inn i vill lek med alle hunder, slik at den blir overgiret i stedet for trygg. Og en tredje er å presse en redd valp nærmere det den er redd for, i den tro at den «venner seg til det».

• For mye, for fort: kvalitet slår mengde hver gang.
• Bare vill lek: valpen blir overgiret, ikke godt sosialisert.
• Press mot frykt: gir mer redsel, ikke mindre.

Sosialisering også etter vaksinene

Et reelt dilemma tidlig er avveiningen mellom smittevern og sosialisering, før valpen er fullvaksinert. Begge deler er viktige, og svaret er sjelden å holde valpen helt innendørs til den er ferdig vaksinert – da kan du gå glipp av den mest verdifulle perioden. Ofte kan valpen oppleve mye på en trygg måte: møte friske, vaksinerte hunder, bæres gjennom byen, kjøre bil og oppleve lyder og mennesker, mens man er mer varsom med steder der mange ukjente hunder ferdes. Avklar det konkret med veterinæren din, slik vi også er inne på under vaksiner og ormekur.

Et arbeid som fortsetter

Selv om den mest mottakelige perioden er tidlig, slutter ikke sosialiseringen når valpen blir noen måneder eldre. Fortsett å gi hunden gode opplevelser med nye mennesker, steder og situasjoner gjennom hele oppveksten, og hold ekstra trykk på det gjennom ungdomstiden, da nye redsler kan blusse opp. En hund som jevnlig møter verden på en god måte, holder seg trygg og raus – og det er noe av det fineste du kan gi den.

Tilpass sosialiseringen til rasen

Alle valper trenger sosialisering, men hva som er ekstra viktig, varierer med rasen og det den er avlet for. En vakthund-type med naturlig skepsis mot fremmede trenger særlig mye positiv erfaring med ukjente mennesker, slik at skepsisen ikke vokser seg til utrygghet. En gjeter- eller brukshund med sterke instinkter har godt av tidlig å lære at ikke alt som beveger seg, skal jages eller samles. En liten selskapshund må venne seg til å bli håndtert og båret uten å bli engstelig, men også til å klare seg på egne ben. Tenk gjennom hva som er din valps medfødte tilbøyeligheter, og legg ekstra vekt der den trenger det mest.

Dette er en av grunnene til at det lønner seg å kjenne rasen før du henter valp. Vet du hva som ligger i bunnen, kan du møte tendensene tidlig i stedet for å bli overrasket av dem senere. Bla gjerne i raseportrettene for å forstå hva din valp er rustet for.

Hvordan du vet at det går bra

Det finnes ingen prøve å bestå, men du kan lese valpen underveis. En valp som tar nye ting med nysgjerrighet, som rister av seg en liten forskrekkelse og går videre, og som henter seg inn etter en overraskelse, er på god vei. Tegn på at du bør senke tempoet, er en valp som stivner, vil vekk, gjemmer seg eller ikke klarer å ta imot mat den ellers liker. Da har du gått for fort fram, og løsningen er mer avstand og mindre intensitet – aldri mer press. Målet er at valpen hele tiden er innenfor det den mestrer, og at den får lov til å bygge mestring stein på stein.