Vaksiner og ormekur i valpens første år

Det første året er valpen innom veterinæren flere ganger, og det er en god ting. Disse besøkene handler ikke bare om sprøyter – de er sjansen til å oppdage ting tidlig, få svar på spørsmål og bygge en relasjon til klinikken du kommer til å bruke i mange år. Vet du omtrent hva som venter, blir det lettere å planlegge og mindre å bekymre seg for.

Hvorfor valper vaksineres

Valper er ekstra sårbare for visse smittsomme sykdommer. Fra fødselen er de delvis beskyttet av antistoffer fra mors melk, men den beskyttelsen avtar i løpet av de første ukene. Vaksinene tar over der morsbeskyttelsen slutter. Fordi man ikke vet nøyaktig når beskyttelsen fra mor forsvinner, gis valpevaksinene i flere runder med noen ukers mellomrom, slik at man treffer riktig vindu.

Vaksineprogrammet grovt skissert

Den første vaksinen får valpen som regel hos oppdretteren, og det skal stå i vaksinasjonskortet du får med deg. Deretter følger en eller flere runder hos din egen veterinær gjennom valpens første måneder, og en oppfølgende vaksine rundt ettårsalderen. Nøyaktig hvilke sykdommer det vaksineres mot og når, avhenger av hvor du bor, hva hunden skal brukes til og veterinærens anbefaling. Skal hunden på reise eller hundepensjonat, kan det være egne krav, for eksempel rabiesvaksine ved utenlandsreise.

• Første vaksine: vanligvis hos oppdretteren før levering.
• Oppfølgingsvaksiner: hos din veterinær de første månedene.
• Årlig oppfølging: vaksine og helsesjekk rundt ett år og videre.
• Ekstra ved behov: rabies og kennelhoste ved reise eller pensjonat.

Ormekur og parasitter

Valper fødes ofte med innvollsorm de har fått fra mor, og derfor ormekures de allerede som små, gjerne flere ganger før levering. Etter at valpen er kommet hjem, vurderer du sammen med veterinæren hvor ofte den trenger ormekur framover – det avhenger av alder, levesett og om den er mye ute i naturen eller sammen med andre dyr. Utover innvollsorm bør du være oppmerksom på utvendige parasitter som lopper og flått, særlig i sesongen.

Mer enn sprøyter

Bruk veterinærbesøkene til mer enn vaksinen. Dette er gode anledninger til å få sjekket tenner, ledd, vekt og hold, og til å spørre om alt fra fôring til hvor mye mosjon valpen tåler. Jo mer du gjør disse besøkene til noe positivt – med godbiter og ros – desto tryggere blir hunden på klinikken resten av livet.

Et grunnlag du bygger videre på

Helsa du legger grunnlaget for nå, følger hunden i alle år som kommer. Et fast forhold til en veterinær du stoler på, et oppdatert vaksinasjonskort og en hund som synes klinikken er et greit sted å være, er verdt mye den dagen noe faktisk er galt. Det er også en del av den større helseoppfølgingen hunden trenger gjennom livet.

Tiden før valpen er fullvaksinert

Et spørsmål mange stiller seg, er hvor mye valpen kan være ute og møte andre hunder før den har fått alle vaksinene. Her må to hensyn veies mot hverandre: på den ene siden smittefare, på den andre den viktige sosialiseringen som ikke kan vente. Fasiten finner du sammen med veterinæren din, ut fra smittesituasjonen der du bor. Ofte kan valpen møte friske, vaksinerte hunder i trygge omgivelser og oppleve verden på en kontrollert måte, selv om man er mer forsiktig med steder der mange ukjente hunder ferdes.

Bivirkninger og hva som er normalt

De fleste valper merker lite til en vaksine. Noen blir litt slappe eller ømme på stikkstedet et døgns tid, og det går over av seg selv. Kraftige reaksjoner er sjeldne, men hvis valpen hovner opp, kaster opp gjentatte ganger eller virker tydelig dårlig etter en vaksine, skal du kontakte veterinær. Det er greit å ta det litt med ro resten av dagen etter vaksinering, uten harde økter.

• Litt slapphet eller ømhet et døgn er vanlig og ufarlig.
• Ta det rolig med aktivitet samme dag som vaksinen.
• Kontakt veterinær ved hevelse, gjentatt oppkast eller tydelig sykdom.

Oppfølgingen fortsetter hele livet

Vaksiner og parasittkontroll stopper ikke når valpetiden er over. Voksne hunder følges opp videre etter et program veterinæren setter opp, og den årlige helsesjekken er en fin anledning til å fange opp ting tidlig. Ser du på disse besøkene som en investering i et langt og friskt liv – og gjør dem hyggelige for hunden med godbiter og ros – blir veterinæren et trygt sted i stedet for noe å grue seg til. Det er en del av den større helseoppfølgingen gjennom hele hundelivet.