Slik velger du en seriøs oppdretter

Valget av oppdretter betyr mer for hvordan hunden din blir, enn nesten alt annet du gjør de første årene. En valp som er født hos noen som kan rasen, har gjort helsetester på foreldrene og lar de små vokse opp midt i en familie, starter livet med et forsprang du sjelden klarer å hente inn igjen. Derfor er det verdt å bruke god tid her – gjerne flere måneder. Vurderer du å adoptere framfor å kjøpe valp, er det en fullverdig og flott vei til hund for mange.

Begynn å lete tidlig

De beste oppdretterne har ofte venteliste, og mange planlegger kull bare en eller to ganger i året. Regner du med å hente valp om et halvt år, er det nå du bør ta kontakt. At du må vente, er som regel et godt tegn. Det betyr at oppdretteren ikke produserer valper på løpende bånd for å møte etterspørsel, men parer tispene sine når det passer for hunden og for avlen.

Finn fram til raseklubben for rasen du er interessert i. Mange klubber har valpeformidling og lister over medlemmer som følger klubbens etiske retningslinjer. Det er et langt tryggere utgangspunkt enn det første treffet på et kjøp- og salg-marked.

Kjennetegn på en som kan jobben sin

En seriøs oppdretter stiller deg minst like mange spørsmål som du stiller dem. De vil vite om boforholdene dine, hvor mye du er hjemme, om du har hatt hund før og hva du ser for deg å gjøre sammen med hunden. Det kan føles som et lite forhør, men det handler om at de vil at akkurat denne valpen skal havne et sted den passer.

• Foreldredyrene er helseundersøkt for det som er aktuelt for rasen, og resultatene vises fram uoppfordret.
• Tispa bor hos oppdretteren, og du får møte henne sammen med valpene.
• Valpene vokser opp inne, midt i hverdagslyder, ikke i en bod eller garasje.
• Oppdretteren snakker åpent om svake sider ved rasen, ikke bare om det fine.
• Du får en skriftlig kjøpekontrakt og veterinærattest.

Spørsmålene du bør stille

Spør hvorfor nettopp disse to hundene er paret. En god oppdretter har en tanke bak – kanskje gemytt, helse eller bruksegenskaper – og kan forklare den på et språk du forstår. Spør hva som er gjort av røntgen av hofter og albuer og eventuelle gentester, og be om å få se papirene. Spør også hva som skjer hvis det dukker opp en alvorlig helsefeil senere, og om de tar hunden tilbake hvis livet ditt skulle endre seg.

Du har lov til å spørre om alt. Reagerer oppdretteren med irritasjon eller utydelige svar, er det i seg selv et svar.

Røde flagg

Noen ting bør få varsellampene til å blinke. Vær på vakt hvis selgeren kan levere valp «med en gang» uansett rase, alltid har flere kull tilgjengelig, eller vil møte deg på en parkeringsplass i stedet for hjemme. Det samme gjelder hvis du ikke får se mor, hvis valpene virker sky eller skitne, eller hvis prisen er mistenkelig lav. Bak slike annonser ligger ofte ren valpefabrikk, der tisper brukes opp i serieproduksjon.

Besøk kullet hvis du kan

Få om mulig komme på besøk mens valpene fortsatt bor hjemme. Se hvordan de oppfører seg: er de nysgjerrige, kommer de bort, virker de trygge på lyder og mennesker? Legg merke til om oppdretteren har begynt på enkel sosialisering – nye underlag, lyder og forsiktig håndtering hører med allerede fra fire–fem ukers alder.

Ikke fall for den minste og mest forsiktige valpen bare fordi du synes synd på den. Velg ut fra gemytt og hvordan den passer livet ditt, ikke ut fra medlidenhet.

Når valget er tatt

En god oppdretter slipper deg ikke når pengene er betalt. De fleste vil gjerne høre hvordan det går, svare på spørsmål det første året og hjelpe deg hvis noe er vanskelig. Den relasjonen er gull verdt når du står der med en valp som ikke vil sove om natta, eller en unghund midt i puberteten.

Er du fortsatt usikker på hvilken rase som passer deg, kan det lønne seg å ta et skritt tilbake først og bruke hundevelgeren før du kontakter oppdrettere. Det er lettere å stille gode spørsmål når du vet hva du ser etter.