Innkalling: slik kommer hunden hver gang du roper

Om du bare skal lære hunden din én eneste ting skikkelig, så la det være innkalling. En hund som kommer når du roper, kan få mer frihet, er tryggere i trafikk og nær husdyr, og er rett og slett enklere å leve med. Samtidig er innkalling den øvelsen folk oftest ødelegger uten å mene det. Den gode nyheten er at en pålitelig innkalling er fullt mulig å bygge – det krever bare at du gjør det riktig fra start.

Gjør det å komme til deg til det beste som finnes

Grunnregelen er enkel: det skal alltid lønne seg å komme når du roper. Hver gang hunden kommer, skal noe godt skje – en virkelig god godbit, en lekestund, masse ros. Du bygger en refleks der hunden hører navnet eller innkallingsordet og tenker «dit vil jeg!». Bruk en belønning som virkelig betyr noe; innkalling er ikke stedet å spare på det gode. Hva som funker best for din hund, kan du lese mer om under belønning.

Begynn lett og bygg opp

Start et sted uten fristelser – hjemme i stua – og rop hunden over korte avstander. Når den kommer, fest en skikkelig fest til det. Øk avstanden gradvis, og ta det med ut i hagen og videre til roligere steder ute. Først når innkallingen sitter trygt på enkle steder, begynner du å legge til distraksjoner. Bruk gjerne en lang line i overgangsfasen, så hunden ikke får øvd seg på å la være å komme.

• Velg et eget innkallingsord eller bruk navnet konsekvent.
• Belønn raust – hver gang, særlig i begynnelsen.
• Øk vanskegraden i små steg: avstand, så distraksjoner.
• Bruk lang line der hunden ennå ikke er til å stole på.

Slik ødelegger du innkallingen

Mange ødelegger innkallingen uten å skjønne det. Den klassiske tabben er å rope hunden inn for å gjøre slutt på moroa – kalle den til deg bare når leken på hundejordet er over, og så feste på båndet og gå hjem. Hunden lærer fort at «kom» betyr «nå er det slutt», og slutter å komme. Like ille er det å kjefte på hunden når den endelig kommer, fordi den brukte lang tid. Da straffer du nettopp det å komme. Rop heller hunden til deg innimellom bare for å gi en godbit og slippe den ut i leken igjen, så «kom» aldri bare betyr slutt.

Hold innkallingen ved like hele livet

Innkalling er ikke noe du blir ferdig med. Selv en voksen, godt trent hund har godt av at det fortsatt lønner seg å komme. Fortsett å belønne innimellom resten av livet, og vær ekstra på vakt gjennom ungdomstiden, da mange hunder plutselig blir mer opptatt av alt annet enn deg. Skulle innkallingen begynne å svikte, finnes det heldigvis veier tilbake – det ser vi nærmere på i artikkelen om når innkallingen svikter.

Lang line – ditt viktigste hjelpemiddel

I overgangen fra trygg innkalling hjemme til frihet ute er en lang line uvurderlig. Det er en line på flere meter som lar hunden bevege seg fritt, samtidig som du alltid har muligheten til å hindre at den stikker av eller øver seg på å ignorere deg. Poenget er ikke å dra hunden inn med lina, men å ha en sikkerhet som gjør at innkallingen alltid lykkes. Hver gang hunden kommer på signal mens den har lina på, styrker du vanen – og du unngår de mislykkede innkallingene som ellers svekker ordet.

• Bruk lang line til hunden er pålitelig på stedet.
• Lina er en sikkerhet, ikke et redskap for å dra hunden inn.
• La hunden lykkes hver gang, så ordet holder seg sterkt.

Gjør deg verdt å komme til

Det er lett å glemme at innkalling også handler om deg. Er du kjedelig, sur eller alltid den som avslutter moroa, har hunden lite å komme til. Er du derimot raus, blid og uforutsigbar på en god måte – noen ganger en jackpot av godbiter, andre ganger en vill lekestund – blir du verdt å løpe til. Tenk på det som en konkurranse mellom deg og alt det spennende i omgivelsene; du må rett og slett være mer givende enn ekornet. Det henger sammen med å bygge god kontakt i bunnen.

Hvis innkallingen begynner å svikte

Selv en god innkalling kan slå sprekker, særlig i ungdomstiden eller hvis den ved et uhell er blitt undergravd. Da er det ingen grunn til panikk – en sviktende innkalling lar seg nesten alltid bygge opp igjen. Vi går grundig gjennom hvordan i artikkelen om når innkallingen svikter. Det viktigste er å oppdage det tidlig og ta tak før uvanen får satt seg, i stedet for å fortsette å rope i tomme luften.

Gjør innkalling til en lek

En av de mest undervurderte måtene å bygge en knallsterk innkalling på, er gjennom lek. Innkallingsleker, der hunden løper mellom to personer som veksler om å rope og belønne, gjør innkalling til noe av det morsomste hunden vet. Du kan også gjemme deg og la hunden «finne» deg, eller rope hunden og så stikke av i full fart, så den må jakte deg igjen. Alt dette knytter sterke, positive følelser til det å komme når du roper. En hund som synes innkalling er en lek, kommer ikke fordi den må – den kommer fordi den gleder seg.

Slike leker er også perfekte for å holde innkallingen ved like livet ut. Det krever ingen ekstra tid; du fletter det bare inn i den vanlige turen. Noen ganske få morsomme innkallinger underveis holder ordet ferskt, og du unngår at det blir noe hunden bare forbinder med at moroa er slutt.