Trening med distraksjoner – fra stuegulv til travel park

«Hun kan det jo hjemme!» Det er en av de vanligste frustrasjonene blant hundeeiere: hunden gjør alt perfekt i stua, men så fort dere er ute blant folk, dufter og andre hunder, er det som om den aldri har hørt et eneste kommandoord. Dette er ikke fordi hunden er trassig. Det er fordi den ennå ikke har lært å gjøre øvelsen når det er konkurranse om oppmerksomheten.

Hunder generaliserer dårlig

Mennesker tar for gitt at et «sitt» betyr det samme overalt. For en hund er det ikke selvsagt. Den har lært å sette seg på kjøkkengulvet, og må nesten lære det på nytt i hagen, på fortauet, i parken. I tillegg konkurrerer omgivelsene om oppmerksomheten: jo mer spennende det er rundt, desto vanskeligere er det for hunden å velge deg. Forstår du dette, slutter du å bli irritert og begynner i stedet å bygge treningen riktig.

Bygg opp vanskegraden trinnvis

Løsningen er å øke distraksjonene gradvis, slik at hunden alltid klarer oppgaven. Start der det er enkelt, og legg til fristelser litt etter litt. En grei tankegang er å se for seg en trapp: hvert trinn er litt vanskeligere enn det forrige, og du går ikke videre før hunden mestrer trinnet den står på. Klarer ikke hunden en øvelse, har du sannsynligvis hoppet over et trinn – da går du ett ned igjen.

• Hjemme i ro, uten noe som forstyrrer.
• Hjemme med litt aktivitet rundt.
• I hagen eller et stille sted ute.
• På roligere turer, så på mer folksomme steder.
• Til slutt midt i det som før var for vanskelig.

Betal mer for vanskeligere jobb

Når omgivelsene blir mer krevende, må lønnen opp. En tørr godbit holder kanskje hjemme, men ute blant alle fristelsene trenger du det aller beste du har – les mer om hvordan du justerer belønningen etter situasjonen. Tenk på det som å betale ekstra for overtid: jo hardere konkurranse om oppmerksomheten, desto bedre må det lønne seg å velge deg.

Avstand er din venn

Et nyttig triks er å bruke avstand til det som frister. Det er mye lettere for hunden å konsentrere seg om deg når den andre hunden er langt unna enn når den er rett ved siden av. Begynn på god avstand fra distraksjonen, og kom nærmere bare når hunden klarer å holde fokus. Dette gjelder enten du øver innkalling, rolige hundemøter eller hverdagslydighet. Tar du det i hundens tempo, ender du opp med ferdigheter som faktisk holder også når det gjelder.

Planlegg vanskegraden på forhånd

Det lønner seg å tenke gjennom treningsmiljøet før du går ut, i stedet for å havne midt i noe altfor vanskelig. Lag deg en mental liste fra lett til vanskelig for akkurat din hund: hjemme, hagen, en stille sti, en travlere tursti, parkeringsplassen ved butikken, et folksomt torg. Velg bevisst hvilket nivå dere skal trene på i dag, ut fra hva hunden mestrer nå. Da slipper du å oppdage for sent at du har bedt om noe hunden umulig kan klare, og dere får en økt der hunden lykkes.

• Lag en stige fra lett til vanskelig for din hund.
• Velg bevisst nivå før økta, ikke underveis.
• Klarer ikke hunden det, gå ett trinn ned igjen.

Når hunden «ikke hører»

Hvis hunden plutselig ikke reagerer på en kommando den ellers kan, er det nesten alltid fordi distraksjonen er for sterk – ikke fordi hunden er trassig. Den klarer rett og slett ikke å konsentrere seg om deg akkurat der og da. I stedet for å gjenta kommandoen høyere og høyere, øk avstanden til det som frister, eller gjør oppgaven lettere. Tenk på det som at hunden har en «konto» av konsentrasjon som tappes raskere jo mer som skjer rundt.

Tålmodighet gir ferdigheter som holder

Den som tar seg tid til å bygge opp distraksjoner gradvis, ender opp med ferdigheter som faktisk fungerer i den virkelige verden – ikke bare på kjøkkengulvet. Det gjelder enten du trener innkalling, rolige hundemøter eller hverdagslydighet. Husk å betale ekstra godt når jobben er vanskelig. En hund som lystrer midt i kaoset, er resultatet av hundrevis av små, vellykkede repetisjoner – ikke av flaks.