Hamiltonstøver eller dunker – svensk og norsk harehund

Skalaen går fra 1 til 5 (●) og er en forenklet pekepinn – den fulle vurderingen står under.

Hamiltonstøver og dunker er to drivende jakthunder for hare og rev, og begge er populære blant norske jegere. De har mye til felles: vennlig vesen, sterk nese, stor utholdenhet og en klangfull los. Forskjellene handler mest om opphav, utseende og noen nyanser i hverdagen.

Bakgrunn

Hamiltonstøver er svensk og oppkalt etter Adolf Patrick Hamilton, grunnleggeren av den svenske kennelklubben, som utviklet rasen på slutten av 1800-tallet. Dunker, eller norsk harehund, er norsk og ble avlet på 1800-tallet av kaptein Wilhelm Dunker for å lage en utholdende harehund med fin nese og klangfull los. Begge jakter alene og driver viltet foran jegeren mens de gir los.

Utseende

Hamiltonstøveren er 49–61 cm og 23–27 kg, trefarget i sort, brunt og hvitt. Dunkeren er 47–58 cm og 16–22 kg, kjent for sin vakre blåskimlede (marmorerte) eller sorte pels med brune tegninger. Begge har kort, tett og svært lettstelt pels.

Temperament

Begge er vennlige og omgjengelige av vesen, og regnes som gode med barn. Hamiltonstøveren er kjent for å være rolig hjemme når den har fått nok aktivitet. Dunkeren er også vennlig og hardfør, og en god turkamerat. Ingen av dem er skarpe eller aggressive.

Nese, jaktdrift og los

Begge har maksimal jaktdrift og følger nesa. Når de har tatt et spor, er sporet viktigst, og de kan bli borte lenge. Begge loser, det vil si at de bruker stemmen aktivt når de driver vilt, og de er stemmesterke også i hverdagen. Det er en del av rasenes natur og noe du må kunne leve med. Les om innkalling og sporsøk.

Aktivitet

Begge trenger mye mosjon og aktivitet, gjerne lange turer i skog og mark og mulighet til å bruke nesa. De er laget for å jobbe i timevis. Dunkeren er vurdert som litt mer krevende i tid og som mindre egnet for leilighet enn hamiltonstøveren, men ingen av dem passer egentlig i leilighet.

Trening

Begge er middels lette å trene. De er samarbeidsvillige nok, men selvstendige når nesa tar over. Mat er en god motivator, og korte, morsomme økter fungerer best. Les om positiv forsterkning.

Helse og levealder

Begge regnes som friske og robuste, og lever vanligvis 12–14 år. Den korte pelsen gjør dem lette å holde rene. Velg en oppdretter med fokus på både helse og jaktegenskaper, for eksempel via Norske Harehundklubbers Forbund.

Hvem passer hvilken best for?

• Velg hamiltonstøver hvis du vil ha en elegant, rolig og vennlig harehund med lang tradisjon i Norden.
• Velg dunker hvis du vil ha en norsk harehund med særpreget pels, stor utholdenhet og fin los.

Begge passer best hos jegere og aktive friluftsfolk. Se også dunker og haldenstøver.

Er de gode familiehunder?

Ja, i riktig hjem. Begge er vurdert som barnevennlige og er vennlige og rolige innendørs når de har fått nok aktivitet. Utfordringen er ikke vesenet, men jaktdriften og stemmen: de trenger mye mosjon, og de kan ikke stole på innkalling når nesa har funnet et spor.

Kan de gå løs utenom jakt?

Bare der det er trygt og lovlig. I Norge gjelder alminnelig båndtvang fra 1. april til 20. august, og mange kommuner har egne regler i tillegg. Utenom båndtvangstiden må du ha kontroll på hunden, og for en drivende jakthund betyr det ofte langline eller inngjerdet område. Les om båndtvang.

Hva er forskjellen på los og bjeffing?

Los er den drivende hundens gjøing mens den følger sporet etter viltet. Den forteller jegeren hvor hunden og viltet er. Det er en ønsket egenskap på jakt, men det betyr også at begge raser er vokale hunder som bruker stemmen når de blir ivrige.

Hvilken er mest utbredt?

Begge er godt kjent blant norske jegere. Hamiltonstøveren er en av de vanligste drivende jakthundene i Norden, mens dunkeren er en særnorsk rase med et mindre, men dedikert miljø. For begge er raseklubbene og harehundmiljøet den beste veien til en god valp.

Fortsatt vanskelig å velge? Bruk hundevelgeren for forslag tilpasset din situasjon, eller sammenlign andre raser.

Andre sammenligninger