Dunker

En norsk harehund med lange tradisjoner

Dunker er en av Norges egne hunderaser, og historien går tilbake til midten av 1800-tallet. Kaptein Wilhelm Conrad Dunker satte seg fore å lage en utholdende harehund med fin nese, god losmæle og evne til å arbeide i norsk terreng. Han krysset ulike støvere, og resultatet ble en rase som siden har båret navnet hans.

I dag er dunkeren først og fremst en jakthund, brukt på hare og rev, men den har også en trofast tilhengerskare blant folk som setter pris på det vennlige vesenet. Den karakteristiske blåskimlede pelsen, ofte med svarte flekker og brune tegninger, gjør den lett å kjenne igjen blant de norske støverne.

Temperament og vesen

Bak jaktinstinktet bor en vennlig, rolig og omgjengelig hund. Dunkeren er sterkt knyttet til familien, som regel god med barn og sjelden kranglevoren mot folk eller andre hunder. Den har et stabilt og godlynt gemytt som gjør den til en hyggelig følgesvenn også utenom jakta.

Samtidig er den en ekte sporhund som følger nesa når den får ferten av vilt. Den selvstendige arbeidsmåten betyr at den ikke er den mest underdanige lydighetshunden, men en hund som tenker selv når den er på spor.

Aktivitet og jakt

Dunkeren har et stort behov for mosjon og aktivitet. Den er avlet for å arbeide lange økter på sporet av hare, og den trives best når den får brukt nesa og bena i skog og mark. Jakt er det den er skapt for, men også annet aktivt friluftsliv kan dekke en del av behovet.

Det sterke jaktinstinktet betyr at innkalling må trenes godt, og at den ofte må holdes under kontroll i områder med vilt. En dunker som ikke får utløp for sporlysten, blir lett rastløs og frustrert.

Pels, klima og stell

Pelsen er kort, tett og lettstelt, og en ukentlig børsting holder. Rasen røyter moderat. Den tette pelsen gjør at den tåler norsk klima godt og trives ute i kulde og vått vær, slik en norsk jakthund skal.

De hengende ørene bør sjekkes og holdes rene, slik det gjelder for de fleste støvere. Utover dette er dunkeren en pleievennlig hund som ikke krever mye stell.

Familieliv og bosituasjon

Dunkeren kan være en god familiehund, men den passer best hos aktive folk som er mye ute, og helst hos noen med tilknytning til jakt. Den trives dårlig i liten leilighet og i et stillesittende byliv. Får den dekket behovet for mosjon og sporarbeid, er den rolig og hyggelig hjemme.

Den knytter seg sterkt til familien, men den beholder den selvstendige sporhundnaturen. Den tåler å være litt alene, men den vil aller helst være med ut i naturen.

Helse og levealder

Dunker er en gjennomgående frisk og naturlig bygd rase, og mange lever 12 til 14 år. De vanligste helseproblemene er hofteleddsdysplasi og ørebetennelser, det siste som følge av de hengende ørene. En arvelig form for døvhet er også kjent i tilknytning til den blåskimlede fargen.

Seriøse oppdrettere røntger hofter, sjekker hørsel og legger vekt på jaktanlegg og gemytt. Spør konkret om hofter, hørsel og jaktegenskaper i linjen.

En norsk rase å være stolt av

Dunkeren er en del av norsk jakt- og kulturhistorie, og den har en trofast skare av entusiaster som arbeider for å bevare og videreutvikle rasen. For den som er interessert i harejakt med drivende hund, er den et naturlig valg, og den har egenskaper som er finslipt nettopp for norsk terreng og norske forhold gjennom mange generasjoner.

Å velge en dunker handler derfor ikke bare om å få en jaktkamerat, men også om å ta del i et levende miljø rundt en av landets egne raser. Tar du kontakt med raseklubben, finner du både kunnskap, jakttrening og folk å dele interessen med. Det gjør terskelen lavere for nye eiere og gir hunden de beste forutsetningene for et godt liv.

Før du kjøper en dunker-valp

Tenk gjennom om du har det aktive friluftslivet og helst jakten som rasen trenger. En dunker passer dårlig i et byliv uten mye uteaktivitet, uansett hvor vennlig den er av natur.

Velg en oppdretter som røntger hofter, hørselstester valpene og legger vekt på både helse og jaktanlegg. Be om dokumentasjon, og møt gjerne foreldrene for å vurdere gemyttet. En trygg, blid sporhund i bunn er et godt tegn.

Får dunkeren jakten, friluftslivet og roen den er skapt for, får du en vennlig, hardfør og utholdende følgesvenn, en ekte norsk harehund med klangfull los og et varmt hjerte for familien.