Bittelek og nåletenner

Få ting overrasker nye valpeeiere mer enn hvor hardt en liten valp kan bite. De spisse melketennene minner om nåler, og en lekent valp kaster seg gjerne over hender, ermer og bukseben. Det er ikke aggresjon – det er normal valpeatferd, og en helt nødvendig del av hvordan valpen lærer å bruke munnen sin riktig.

Hvorfor valpen biter

Valper utforsker verden med munnen, akkurat som små barn utforsker med hendene. I tillegg leker de med tennene, slik de gjorde med søsknene sine. Hos kullet lærte de en viktig lekse: bet de for hardt, ropte søsknet til og leken stoppet. Den samme leksa skal de nå lære av deg. Målet er ikke at valpen aldri skal bruke munnen, men at den lærer å gjøre det mykt – det kalles bittehemming.

Slik lærer du mykt bitt

Når valpen biter for hardt mens dere leker, gir du fra deg et tydelig «au», stopper leken et øyeblikk og trekker oppmerksomheten din vekk noen sekunder. Da gjentar du leksa fra kullet: hardt bitt får moroa til å stoppe. Etter en liten pause kan dere leke videre. Over tid lærer valpen at det lønner seg å holde tennene mykt mot huden. Vær konsekvent – det er gjentakelsene som teller.

Gi tennene noe lov

En valp som biter, trenger noe den har lov til å bite på. Ha alltid et leketøy eller noe å tygge i nærheten, og bytt ut hånden eller buksebenet med det. Da lærer valpen hvor tennene hører hjemme, i stedet for bare å høre «nei» uten et alternativ. Dette er ekstra nyttig i tannfellingsperioden, da tyggebehovet øker.

• Stopp leken et øyeblikk ved for hardt bitt.
• Tilby et leketøy i stedet for hånd og klær.
• Hold leken rolig nok til at valpen ikke koker over.
• Belønn når valpen velger leketøyet selv.

Ikke gjør det verre

Det er noen vanlige fallgruver. Drar du hånden raskt unna, ser det ut som et byttedyr som flykter, og valpen kaster seg etter. Ruser du opp leken med vill brytekamp, lærer du valpen å bli mer intens, ikke mindre. Og kjefter eller straffer du hardt, kan en sensitiv valp bli redd hendene dine – noe du virkelig ikke vil. Ro, forutsigbarhet og gjentakelse virker bedre enn å heve stemmen.

Når går det over?

De skarpe melketennene felles i løpet av de første månedene, og med god trening avtar den hardeste bitingen gradvis utover oppveksten. Mest av alt handler det om at valpen modnes og lærer selvkontroll – det samme som ligger til grunn for all annen trening dere gjør sammen. Holder du deg rolig og konsekvent, sitter den myke munnen godt før hunden er voksen.

Barn og valpebiting

Barn og valper er en fin kombinasjon, men nettopp bitingen kan bli en kilde til både tårer og frustrasjon. Barn beveger seg raskt, hviner lyst og trekker hendene til seg – alt sammen ting som trigger en valp til å kaste seg etter. Det er ikke barnas feil, og det er ikke valpens; det er bare to ivrige parter som ikke snakker samme språk ennå.

Hjelp dem å lykkes. Lær barna å være rolige, å la valpen komme til dem i stedet for å jage, og å «bli til en kjedelig statue» hvis valpen blir for ivrig. Voksne bør alltid være i nærheten i denne fasen. Mer om dette finner du under hund og familie.

Når bør du søke hjelp?

Det aller meste av valpebiting er helt normalt og går over med tid og rolig trening. Men noen ganger er det grunn til å hente inn et erfarent blikk. Hvis bitingen virker preget av frykt snarere enn lek, hvis valpen stivner og knurrer i bestemte situasjoner, eller hvis du rett og slett ikke kommer videre, er det lurt å kontakte en dyktig hundetrener tidlig. Det er alltid enklere å justere kursen mens valpen er liten enn å rette opp et mønster som har fått feste seg.

Husk samtidig at de skarpe tennene og den ville leken er en fase. Holder du deg rolig og konsekvent, blir den myke munnen en varig del av hunden lenge før den er voksen.