Skal dere ha to hunder? Fordeler og utfordringer

Når den første hunden har blitt en selvfølgelig del av familien, melder tanken seg fort: skal vi ha én til? To hunder kan være en stor glede, men det er også dobbelt så mye ansvar, og noen utfordringer som er greie å kjenne til før dere bestemmer dere. Det er langt fra alltid at to hunder er enklere enn én.

Mytene om hund nummer to

En vanlig forestilling er at hund nummer to «passer seg selv» fordi de to har hverandre. Slik er det sjelden. To hunder trenger fortsatt hver sin tur, hver sin trening og hver sin oppmerksomhet fra deg, og de skal sosialiseres og oppdras hver for seg. En annen myte er at den nye hunden lærer av den gamle – det stemmer delvis, men da lærer den både det gode og det dårlige. Har den første hunden uvaner, risikerer du to hunder med samme uvane.

Det som taler for

Når det er sagt, er det mye fint ved to hunder. De kan holde hverandre med selskap, leke og aktivisere hverandre, og for mange eiere er gleden ved en liten flokk vel verdt innsatsen. For en hund som trives med artsfeller, kan en velvalgt kompis være en berikelse.

• Selskap og lek mellom hundene.
• Ekstra glede og liv i hjemmet.
• To hunder som trives sammen, kan aktivisere hverandre.

Det som taler imot

Samtidig dobles mye: kostnadene til fôr, forsikring og veterinær, tiden til turer og trening, og jobben hvis det skulle oppstå konflikter mellom hundene. To hunder som ikke går overens, er en krevende situasjon å stå i. Tenk også gjennom kjønnssammensetning og personligheter – de bør passe sammen. Og husk at en valp ved siden av en eldre hund kan bli mer enn den gamle orker.

Er den første hunden klar?

En grunnregel er at den første hunden bør være godt etablert, trygg og ferdig med det meste av sin egen oppdragelse før en nummer to kommer inn. Sliter dere fortsatt med grunnleggende trening på hund én, blir to en uforholdsmessig stor jobb. Er derimot den første hunden velfungerende, og dere har tid og overskudd til dobbelt opp, kan to hunder bli en stor glede. Bestemmer dere dere, er måten dere introduserer den nye hunden på avgjørende for hvordan de to kommer overens.

To valper samtidig – sjelden lurt

En spesiell variant fortjener en advarsel: å skaffe to valper på en gang, gjerne to kullsøsken. Det høres koselig ut, men er ofte en større jobb enn folk aner. To valper på samme alder knytter seg gjerne sterkt til hverandre og mindre til deg, de kan bli vanskeligere å sosialisere og trene hver for seg, og du dobler den allerede krevende valpejobben på en gang. De fleste erfarne hundefolk anbefaler å vente til den første hunden er godt etablert før nummer to kommer, nettopp for å unngå dette.

• To valper samtidig dobler en allerede krevende jobb.
• Kullsøsken knytter seg ofte mest til hverandre, mindre til deg.
• La den første hunden bli voksen og etablert først.

Tenk gjennom kombinasjonen

Hvis dere går for hund nummer to, er det verdt å tenke gjennom hvilken hund som passer sammen med den dere har. Personlighet betyr mest – en rolig hund og en svært aktiv hund kan gnisse, mens to som matcher hverandre i temperament ofte trives godt. Mange opplever at motsatt kjønn kommer lettest overens, men personlighetene veier tyngre enn kjønnet. En god start legger du uansett gjennom måten du introduserer den nye hunden på.

Regn på det også

To hunder betyr dobbelt opp av mye, også økonomisk. Fôr, forsikring, veterinær, utstyr og eventuelt hundepass kommer i to eksemplarer, og en uventet veterinærregning kan ramme begge. Tenk gjennom om budsjettet tåler en hund til, ikke bare tiden og plassen. Les gjerne mer om kostnadene ved hund under økonomi og forsikring. To hunder gir dobbelt så mye glede, men også dobbelt så mye ansvar – og det er greit å ha begge deler klart for seg før dere bestemmer dere.

Er den første hunden klar for selskap?

Før dere bestemmer dere, er det verdt å tenke på hva den første hunden egentlig vil ha. Ikke alle hunder ønsker seg en kompis. Noen hunder trives best som familiens eneste hund og kan oppleve en nykommer som et stressmoment snarere enn en glede, særlig hvis de er vant til å ha deg og hjemmet for seg selv. Andre er sosiale og blomstrer i selskap med en artsfelle. Tenk ærlig gjennom hvilken type din hund er, framfor å gå ut fra at den «sikkert vil like» å få selskap.

En annen viktig faktor er alder og energinivå. En valp ved siden av en godt voksen eller eldre hund kan bli mer enn den gamle orker, og den eldre kan trenge skjerming fra en altfor pågående ung kompis. Matcher dere derimot temperament og energinivå godt, og introduserer de to rolig, kan to hunder berike både hverandres og familiens hverdag. Det viktigste er at avgjørelsen tas av hensyn til hundene som allerede er der, ikke bare ut fra deres egen lyst på én til.