Hund og smådyr – kanin, marsvin og fugl

Mange familier har både hund og mindre kjæledyr som kanin, marsvin, hamster eller fugl. Det kan fungere helt fint, men her må man være ekstra realistisk og forsiktig. For en hund kan små, raske dyr trigge jaktinstinktet, og smådyrene er sårbare. Sikkerheten til de minste dyrene må alltid komme først.

Jaktinstinktet er naturlig

Det er viktig å forstå at en hund som vil jage en kanin eller en fugl, ikke er «slem» – den følger et dypt forankret instinkt. Hvor sterkt dette instinktet er, varierer mye mellom raser og individer. Noen hunder er nærmest likegyldige til smådyr, mens andre er intenst opptatt av alt som beveger seg raskt. Kjenn din egen hund, og ta utgangspunkt i at instinktet finnes, selv om hunden virker rolig.

Trygg adskillelse er grunnregelen

Den viktigste regelen er at smådyrene må være trygt sikret når de ikke er under direkte oppsyn. Et solid bur eller innhegning som hunden umulig kan åpne eller velte, er et minstekrav. Selv en hund som virker uinteressert, bør aldri ha fri tilgang til smådyrenes oppholdssted uten tilsyn – fristelsen kan bli for stor en dag du ikke er der.

• Sikre smådyrene i solide bur hunden ikke kommer inn i.
• La aldri hund og smådyr være sammen uten tilsyn.
• Plasser burene der hunden ikke kan stresse dyrene.
• Hold dyrenes mat og burene utenfor hundens rekkevidde.

Når smådyr er ute av buret

Skal kaninen eller marsvinet ut av buret for å bevege seg, bør hunden være trygt på et annet rom eller under full kontroll. Selv et øyeblikks uoppmerksomhet kan være nok til en ulykke. Stol aldri blindt på at hunden «aldri ville gjort noe» – for de fleste hunder er et lite dyr som spretter av gårde, rett og slett for fristende. En pålitelig stoppkommando og god innkalling er nyttige verktøy, men de erstatter ikke fysisk sikring.

Realistiske forventninger

Noen hunder lærer å forholde seg helt rolig til smådyr i huset, særlig hvis de har vokst opp med dem og er godt sosialisert. Andre vil aldri kunne stoles helt på. Begge deler er normalt. Vær ærlig om hva din hund klarer, og legg lista for sikkerhet deretter. Med god tilrettelegging og sunn respekt for jaktinstinktet kan hund og smådyr leve trygt under samme tak – så lenge ansvaret for de minste alltid ligger hos deg.

Hunder som har vokst opp med smådyr

En hund som fra ung alder er vant til å ha smådyr i huset, lærer ofte å forholde seg rolig til dem, særlig hvis den er godt sosialisert og aldri har fått øve seg på å jage. Det betyr likevel ikke at man kan senke skuldrene helt. Selv en hund som til daglig overser kaninen, kan reagere på instinkt hvis dyret plutselig spretter av gårde på en uventet måte. Vanen og oppveksten hjelper, men jaktinstinktet forsvinner ikke – det ligger der under overflaten, og sikkerheten må alltid komme først.

• Tidlig tilvenning hjelper, men fjerner ikke instinktet.
• Selv en rolig hund kan reagere på en brå bevegelse.
• Sikring og tilsyn gjelder uansett hvor rolig hunden virker.

Stress for smådyrene teller også

Det handler ikke bare om at hunden kan skade smådyrene fysisk. Bare det å ha et rovdyr gående rett utenfor buret kan være en kraftig stresskilde for en kanin eller et marsvin, som er byttedyr av natur. Plasser derfor burene et sted der dyrene får ro, ikke midt i hundens daglige ferdselsåre. Et smådyr som konstant føler seg overvåket av en hund, lever et stresset liv selv om hunden aldri rører det. God plassering og skjerming er en del av å ta vare på begge dyrene under samme tak.

Aldri stol blindt på instinktet

Det viktigste å ta med seg er at jaktinstinktet ikke kan trenes bort, bare håndteres. Selv hunder som til daglig virker helt rolige rundt smådyr, bør aldri ha fri, uovervåket tilgang til dem. Det tar bare ett øyeblikk og én uventet bevegelse før instinktet slår inn, og for et lite dyr kan konsekvensene bli fatale. Fysisk sikring og tilsyn er derfor ikke noe man kan slappe av på etter hvert – det er en varig del av å holde hund og smådyr under samme tak. Bedre å ta forholdsregelen hver gang enn å oppleve en ulykke som kunne vært unngått.