Fri ved foten – å gå løs ved siden av deg

Å gå «ved fot» er noe annet enn å gå pent i bånd. Fotgåing er en mer presis øvelse der hunden går tett og konsentrert ved siden av deg, gjerne med oppmerksomheten rettet opp mot deg, uavhengig av bånd. Det er en fin øvelse for kontakt og samarbeid, den er nyttig i trange situasjoner, og den er grunnlaget for mye konkurransepreget lydighet.

Fotgåing kontra løstrening

Det er lurt å skille de to i hodet ditt. Løstrening handler om at hunden ikke skal dra – den kan snuse og se seg rundt, bare båndet er slakt. Fotgåing er en aktiv øvelse der hunden «jobber» ved siden av deg i en bestemt posisjon. Du kan ikke forvente at hunden går konsentrert ved fot på hele turen; det er en krevende øvelse du ber om i korte drag, og så lar du hunden være hund resten av tiden.

Bygg posisjonen med belønning

Begynn med å belønne hunden raust hver gang den er på riktig plass ved siden av deg, i din egen høyde. Mange bruker venstre side av tradisjon, men du velger selv. Ta noen få skritt med hunden på plass, marker og belønn, og bygg gradvis ut antall skritt. Hold belønningen oppe i din høyde og litt bak, så hunden lærer å gå tett inntil og se opp. Det er lettere å bygge god fotgåing fra start enn å rette opp en hund som henger eller løper foran.

• Belønn for riktig posisjon, helt fra første skritt.
• Hold det kort – noen skritt av gangen i begynnelsen.
• Ha belønningen høyt og litt bak, så hunden ser opp og inn.
• Avslutt med et tydelig frigjøringsord, så hunden vet når den er «av jobb».

Kontakt er kjernen

Det som virkelig gjør fotgåing til en fin øvelse, er kontakten. En hund som velger å se opp på deg mens den går, er en hund som er med deg mentalt. Derfor henger fotgåing tett sammen med kontakt og oppmerksomhet – øv gjerne på det først, så har du et godt utgangspunkt. Belønn ekstra raust de gangene hunden tilbyr deg blikket av seg selv.

Litt om bånd og frihet

Du bør ha fotgåingen godt på plass i bånd og på rolige steder før du forsøker den uten bånd ute. Som med all annen trening med distraksjoner bygger du opp gradvis – fra hagen til roligere stier til mer utfordrende omgivelser. Fotgåing er en øvelse de fleste hunder synes er morsom når den læres med belønning, fordi den gir tett samspill og full oppmerksomhet fra deg. Bruk den i passe doser, så forblir den noe hunden gleder seg til.

Hold det kort og morsomt

Fotgåing er en konsentrasjonskrevende øvelse, og det er en klassisk feil å be om for mye. Ingen hund klarer å gå tett og fokusert ved foten gjennom en hel tur, og det er heller ikke meningen. Be om noen få skritt med god fotgåing, frigjør hunden med et tydelig ord, og la den være hund en stund før du eventuelt ber om noen skritt til. Korte drag med høy kvalitet slår lange drag der hunden gradvis sklir ut av posisjon og mister fokus.

• Be om få skritt av gangen, ikke lange strekk.
• Frigjør hunden tydelig, og la den slappe av mellom dragene.
• Belønn ekstra når hunden tilbyr blikket av seg selv.

Når du tar fotgåingen utendørs

Som med all annen trening må fotgåingen bygges opp under stadig vanskeligere forhold. Det som sitter som støpt på kjøkkengulvet, faller fra hverandre første gang dere prøver det på en sti med spennende lukter. Det er helt forventet. Gå tilbake noen hakk i vanskegrad når omgivelsene blir mer krevende, og bygg opp igjen, akkurat som beskrevet under trening med distraksjoner. Med tid og tålmodighet får du en hund som kan gå pent ved foten også der det er mye som frister.

Bygg på kontakten

Fotgåing handler til syvende og sist om kontakt – en hund som velger å gå tett ved siden av deg og se opp, er en hund som er med deg mentalt. Derfor lønner det seg å ha god kontakt i bunnen før du finpusser selve gangen. Belønn ekstra raust de gangene hunden tilbyr deg blikket av seg selv, så blir det å se opp mot deg en naturlig del av posisjonen. Da bygger du en fotgåing som henger sammen, i stedet for en mekanisk øvelse hunden bare gjennomfører.