Norsk buhund eller norsk lundehund – to norske spisshunder

Skalaen går fra 1 til 5 (●) og er en forenklet pekepinn – den fulle vurderingen står under.

Norsk buhund og norsk lundehund er to av Norges egne hunderaser, og begge er spisshunder med lange tradisjoner langs kysten og på gårdene. Begge er vaktsomme, hardføre og stemmesterke. Men de er laget for helt forskjellige oppgaver, og det har gitt dem ulik kropp og ulikt vesen.

Bakgrunn

Norsk buhund er den tradisjonelle norske gårdshunden. Den har gjetet, voktet og vært følgesvenn på gården. Norsk lundehund ble avlet på værharde øyer langs kysten for å klatre i bratte fjellsider og hente lundefugl ut av trange hulrom. Til den jobben utviklet den helt unike trekk: seks tær på hver fot, ekstremt bevegelige skuldre og nakke, og ører den kan lukke.

Størrelse og utseende

Buhunden er mellomstor: 41–47 cm og 12–18 kg, med tett pels i hvetefarge eller sort. Lundehunden er liten: 32–38 cm og 6–7 kg, med rødbrun til fawn pels med sorte hårspisser og hvite tegninger. Begge har krøllet hale og spisse ører.

Temperament

Buhunden er energisk, vaktsom og lærevillig – en allsidig allrounder som er lett å trene. Lundehunden er kvikk, vaktsom og hardfør, men også egenrådig og krever tålmodighet. Begge er gode med barn og knyttet til familien.

Hvilken er lettest å trene?

Buhunden er vurdert som klart mest lærevillig. Den gjør det fint i lydighet og agility, og passer for en aktiv familie som vil trene. Lundehunden er vurdert som mindre egnet for førstegangseiere og trenger en eier som har tålmodighet med en selvstendig hund. Begge er stemmesterke og kan bjeffe en del; se bjeffing.

Aktivitet

Buhunden har høyt aktivitetsbehov og trenger daglige turer og noe å gjøre. Lundehunden har et mer moderat behov, men er en aktiv og sprek liten hund som elsker å klatre og utforske. Lundehunden passer bedre i leilighet enn buhunden.

Pels og røyting

Begge har tett dobbeltpels og røyter, men buhunden er vurdert til å røyte mer. Begge er relativt lettstelte utenom røyteperiodene. Se røyting.

Helse og levealder

Buhunden regnes som en frisk og hardfør rase og lever vanligvis 12–15 år. Lundehunden lever vanligvis 12–14 år, men rasen har en arvelig mage- og tarmlidelse, ofte kalt lundehundsyndrom, som eiere må kjenne til. Rasen har også svært liten genetisk variasjon, og det jobbes aktivt med avlsplaner. Kontakt Norsk Lundehund Klubb før du skaffer deg valp, og Norsk Buhundklubb for buhund.

Er det lett å få valp?

Lundehunden er en sjelden rase, og det kan være ventetid på valp. Buhunden er også en relativt liten rase i antall, men lettere å finne. For begge gjelder at en seriøs oppdretter er det viktigste valget du gjør.

Hvem passer hvilken best for?

• Velg norsk buhund hvis du vil ha en lærevillig, energisk og allsidig norsk hund til trening, turer og familieliv.
• Velg norsk lundehund hvis du vil ha en liten, unik og historisk norsk rase, og er klar for tålmodig trening og rasens helseutfordringer.

Begge er levende norsk kulturarv – og begge fortjener eiere som kjenner rasens behov. Se også norsk buhund og finsk lapphund.

Hvilken passer best i leilighet?

Lundehunden er vurdert som mer leilighetsvennlig enn buhunden, fordi den er mindre og har et litt mer moderat aktivitetsbehov. Buhunden trives best med plass og mye aktivitet. Begge er stemmesterke, så naboforhold er verdt å tenke på.

Hvilken er best med barn?

Begge er vurdert som barnevennlige og knyttet til familien. Buhunden er større og tåler mer aktiv lek, og den er lett å inkludere i turer og trening sammen med barn. Lundehunden er liten og kvikk, men også egenrådig, og passer best med barn som respekterer at hunden av og til vil ha fred.

Hvor mye mosjon trenger de?

Buhunden trenger daglige turer og gjerne en oppgave, som lydighet, agility eller gjeting. Lundehunden er sprek og liker å klatre og utforske, men nøyer seg med noe mindre. Begge har godt av hodearbeid i tillegg til turene.

Fortsatt vanskelig å velge? Bruk hundevelgeren for forslag tilpasset din situasjon, eller sammenlign andre raser.

Andre sammenligninger