Norsk buhund

Den norske gårdshunden med lange aner

Norsk buhund er en av våre eldste hunderaser, en spisshund av gammel nordisk type. Den har fulgt nordmenn siden vikingtiden, og lignende hunder er funnet i graver fra den tiden. Navnet kommer av bu, det gamle ordet for husdyr og gård, og forteller om jobben den gjorde.

På gården var buhunden en allrounder: den gjette buskap, voktet tunet og holdt familien med selskap. Den allsidigheten og arbeidsviljen preger rasen fortsatt.

Temperament og allsidighet

Buhunden er energisk, oppmerksom og vennlig, og den er mer lærevillig enn mange andre spisshunder. Den er ivrig etter å samarbeide, noe som gjør den lettere å trene enn for eksempel en elghund.

Den er årvåken og glad i å varsle, og den fungerer godt som en diskret vakthund. Mot familien er den hengiven og deltakende, og den vil gjerne ha en oppgave å løse.

Aktivitet og trening

Dette er en aktiv hund som trenger daglig mosjon og noe å bryne hodet på. Den gjør det bra i lydighet, agility og andre aktiviteter, og den setter pris på å jobbe sammen med eieren. Den lærevillige naturen gjør den til en takknemlig treningspartner.

Får den ikke nok aktivitet, kan den bli rastløs og bjeffete. En aktivisert buhund er en velfungerende og hyggelig hund.

Familieliv

Buhunden er som regel god med barn og passer fint som familiehund i et aktivt hjem. Den er hardfør og robust, og den blir gjerne med på turer og friluftsliv i all slags vær.

Den knytter seg tett til familien og vil være med på det meste. Den tåler å være litt alene bedre enn mange selskapsraser, men trives best når den er en del av flokken.

Pels og røyting

Buhunden har en tett dobbel pels, oftest i hvetefarge eller sort. Den er hardfør og værbestandig, og tåler norsk klima svært godt. Den røyter en del, og spesielt mye i de årlige fellingsperiodene, da underullen løsner.

Utenom fellingen er pelsen lettstelt og trenger lite annet enn jevnlig børsting. Den krever ikke klipping.

Helse og en rase verdt å ta vare på

Norsk buhund er en gjennomgående hardfør og frisk rase, og mange lever 12 til 15 år. De vanligste arvelige problemene er hofteleddsdysplasi og enkelte øyelidelser. Som en relativt tallrik norsk rase er det viktig å ta vare på et sunt avlsmiljø.

Seriøse oppdrettere røntger og øyelyser avlsdyrene. Spør konkret om hva som er gjort i linjen.

Buhund i en moderne hverdag

Selv om buhunden har en fortid på gården, fungerer den fint som en moderne familiehund i et aktivt hjem. Den er hardfør, lærevillig og allsidig, og den blir gjerne med på turer, hundesport og friluftsliv.

Den passer best hos folk som vil bruke tid på hunden, for den har et reelt aktivitetsbehov. En buhund som får jobbe og delta, er en velfungerende og trofast følgesvenn.

Buhund og barn

Buhunden er som regel god med barn og passer godt i en familie som er mye ute. Den er robust nok til aktiv lek og oppmerksom nok til å holde et øye med flokken.

Gjeterbakgrunnen kan av og til vise seg ved at den vil samle, men dette er som regel mildt og lett å lede over. Med tydelige rammer blir den en trygg familiehund.

En norsk rase verdt å velge

Norsk buhund er en del av vår egen hundehistorie, og det er et poeng i seg selv å ta vare på den. Ved å velge en norsk rase bidrar du til å holde et sunt og levedyktig avlsmiljø i gang.

Den er også en undervurdert allrounder som fortjener mer oppmerksomhet enn den får. For den som ønsker en lærevillig og hardfør hund, er den et spennende valg.

Før du kjøper en norsk buhund-valp

Rasen er ikke blant de mest tallrike, så det kan være litt ventetid på valp. Ta kontakt med raseklubben for å finne seriøse oppdrettere. En norsk buhund-valp fra registrert oppdretter har dokumentert avl.

Be om HD-status og øyelysing på foreldrene, og møt dem gjerne for å vurdere temperamentet. En trygg, omgjengelig mor er et godt tegn.

Får buhunden aktivitet, trening og et liv tett på familien, får du en lærevillig, hardfør og trofast norsk allrounder, en levende bit av norsk hundehistorie ved din side.