Newfoundlandshund eller berner sennenhund – to godslige kjemper

Skalaen går fra 1 til 5 (●) og er en forenklet pekepinn – den fulle vurderingen står under.

Newfoundlandshund og berner sennenhund er to av de mest populære kjempene blant norske familier. Begge er milde, tålmodige og flotte med barn, begge røyter kraftig, og begge krever plass. Står du mellom de to, handler det om størrelse, aktivitetsnivå og hvor mye vann og sikkel du er klar for.

Bakgrunn

Newfoundlandshunden kommer fra Newfoundland i Canada, der den var en arbeidshund for fiskere – den dro garn, bar last og reddet folk fra vannet. Berner sennenhund kommer fra Sveits og var en allsidig gårdshund som trakk melkevogner og voktet gården.

Størrelse og utseende

Begge er meget store. Newfoundlanderen er 66–71 cm og 50–70 kg, med tung, vannavstøtende pels, oftest sort. Berneren er 58–70 cm og 36–50 kg, med den karakteristiske trefargede pelsen i sort, rust og hvitt. Newfoundlanderen er altså klart tyngst.

Temperament

Begge er godslige, rolige og svært barnekjære. Newfoundlanderen er kjent for sin tålmodighet og sitt rolige vesen innendørs, og den bjeffer sjelden. Berneren er like mild og familiekjær, men litt mer aktiv og vurdert til å trives dårligere med å være alene. Begge er vurdert som greie for førstegangseiere, men størrelsen krever at du er forberedt.

Aktivitet

Newfoundlanderen har lavt til moderat aktivitetsbehov og nøyer seg med rolige turer, gjerne med svømming. Berneren trenger litt mer daglig aktivitet. Ingen av dem tåler hard trening i varme. Begge skal skånes for for mye hopping og trapper i valpetiden, mens leddene vokser. Les om mosjon for valp og varme.

Vann og sikkel

Newfoundlanderen elsker vann og har svømmehud mellom tærne. Regn med en våt hund etter hver tur nær vann. Den har også løse lepper og sikler mye. Berneren sikler mindre, men også den kan sikle noe.

Pels og røyting

Begge røyter svært mye, særlig i røyteperiodene, og krever jevnlig børsting. Ingen av dem er allergivennlige. Regn med hår overalt.

Helse og levealder

Begge er kjemper med relativt kort levetid. Newfoundlanderen lever vanligvis 8–10 år, berneren 7–10 år. Berneren har en kjent høyere forekomst av kreft, og begge kan ha ledd- og hjerteproblemer. Velg en oppdretter som helsetester avlsdyrene og følger rasens helseprogram, for eksempel via Norsk Newfoundlandshundklubb eller Norsk Berner Sennenhundklubb.

Hva koster de å ha?

Begge spiser mye, trenger stor bil og store bur, og kan gi høye veterinærutgifter. Forsikring er ofte dyrere for kjempestore raser. Se hva koster en hund.

Hvem passer hvilken best for?

• Velg newfoundlandshund hvis du vil ha en svært rolig, tålmodig kjempe som elsker vann, og ikke har noe imot sikkel og våte poter.
• Velg berner sennenhund hvis du vil ha en litt mer aktiv, trefarget familiekjempe, og har mulighet til å være mye hjemme.

Se også newfoundlandshund og leonberger og golden retriever og berner sennenhund.

Hvilken passer best i en barnefamilie?

Begge er vurdert som svært barnekjære og tålmodige. Newfoundlanderen er kjent for en nesten beskyttende ro rundt barn. Berneren er like mild, men litt mer aktiv. Husk at begge er så store at de kan velte små barn ved et uhell, og at barn ikke skal ri på eller henge på store hunder.

Tåler de å være alene?

Newfoundlanderen er vurdert til å tåle alenetid litt bedre enn berneren. Berneren er sterkt knyttet til familien og trives dårlig med lange dager alene. Begge har det best når noen er hjemme mye av tiden.

Hvor mye plass trenger de?

Mye. Begge trenger stor seng, stort bur, en romslig bil og gjerne en hage. Ingen av dem passer i leilighet, og trapper bør begrenses i valpetiden. Tenk også på at en stor, våt hund krever plass og tid i gangen etter hver tur.

Fortsatt vanskelig å velge? Bruk hundevelgeren for forslag tilpasset din situasjon, eller sammenlign andre raser.

Andre sammenligninger