Pomeranian

Den lille spisshunden med stor selvtillit

Pomeranian, eller dvergspids, er den minste av spisshundene, men den oppfører seg sjelden som en liten hund. Den nedstammer fra større nordiske trekk- og gjeterhunder, og ble gradvis avlet ned i størrelse, ikke minst i regionen Pommern, som har gitt rasen navnet.

Den ble for alvor populær på 1800-tallet, blant annet fordi dronning Victoria holdt rasen. I dag er den en folkekjær selskapshund, kjent for den fluffy pelsen, det reveaktige uttrykket og det livlige vesenet.

Temperament og personlighet

Pomeranianen er vaktsom, livlig og full av selvtillit. Den er nysgjerrig og frimodig, og den knytter seg tett til familien sin. Mange blir overrasket over hvor stor personlighet det får plass til i en så liten kropp.

Den er årvåken og varsler gjerne alt som skjer, og den kan bli ganske bjeffeglad hvis det ikke jobbes med. Med tydelige rammer fra valp blir den en trivelig og veloppdragen liten kompis.

Aktivitet og læring

Pomeranianen har et moderat aktivitetsbehov og er fornøyd med daglige turer og litt lek. Den er smartere og mer lærevillig enn mange tror, og den synes triks og enkel lydighet er morsomt.

Litt daglig trening gir den mental stimulering og styrker båndet til familien. La den gå selv på tur og møte verden som en hund, ikke bare bli båret rundt; det gir den både mosjon og selvtillit.

Pels og stell

Den doble pelsen med den karakteristiske kragen er rasens mest iøynefallende trekk, men den krever en del stell. Den bør børstes jevnlig for å unngå floker og holde den luftig, og den røyter en del, særlig i fellingsperiodene.

Pelsen skal ikke klippes helt ned, siden den beskytter både mot kulde og sol. Tannhelse er viktig, slik det er hos de fleste små raser.

Helse og levealder

En pomeranian lever vanligvis 12 til 16 år. De vanligste helseproblemene er løse kneskåler, en tilstand der luftrøret faller sammen, tannproblemer og hjertefeil. Rasen har også en pelsrelatert tilstand som kan gi tap av pels på kroppen.

Hos de aller minste individene kan lavt blodsukker være en risiko i valpealder. Seriøse oppdrettere er åpne om helsa i linjen og lar deg møte foreldrene.

Pomeranian og barn

Pomeranianen kan være en grei familiehund, men den er svært liten og skjør, og den passer best i hjem uten små, hardhendte barn. Et fall eller et uhell kan fort skade en så liten hund.

I familier med litt større barn som forstår at den må håndteres forsiktig, er den en livlig og morsom kompis. Som alltid bør samvær mellom små barn og hund skje under oppsyn.

Pomeranian og andre dyr

Pomeranianen er frimodig og kommer som regel godt overens med andre hunder, men den glemmer gjerne sin egen størrelse og kan være overmodig overfor mye større hunder. Litt oppsyn på hundemøter er derfor lurt.

Med katter og andre kjæledyr går det oftest fint, særlig når den er vant til dem fra ung alder. Den mangler sterk jaktdrift og er sjelden et problem.

Bjeffing og tydelige rammer

Pomeranianen er årvåken og glad i å varsle, og den kan utvikle mye bjeffing hvis det ikke jobbes med tidlig. Belønn ro, unngå å bekrefte bjeffingen med oppmerksomhet, og lær den at den ikke trenger å passe på alt.

Behandler man den som en hel liten hund med vanlige forventninger, i stedet for et bortskjemt kosedyr, får man en trygg og veloppdragen liten kompis.

Pomeranianen er også blant de mer langlivede rasene, og med god omsorg er den gjerne med deg i mange år. Den lange levetiden, kombinert med det livlige og hengivne vesenet, gjør den til en trofast liten følgesvenn gjennom ulike faser av livet. For mange blir den fluffy lille spissen et fast og kjært midtpunkt i hjemmet i svært mange år.

Før du kjøper en pomeranian-valp

Vær skeptisk til annonser som lover ekstra små valper, ofte kalt teacup. Det finnes ingen egen teacup-rase, og de minste individene har gjerne flere helseproblemer. En pomeranian-valp fra registrert oppdretter er et tryggere valg.

Be om opplysninger om knær, luftrør, tenner og hjerte i linjen, og møt gjerne foreldrene. Velg en valp som virker trygg og nysgjerrig.

Får pomeranianen rammer, stell og litt aktivitet, får du en frimodig og hengiven liten følgesvenn med mer mot og personlighet enn de fleste hunder mange ganger så store.