Cocker spaniel (engelsk)

Den blide spanielen fra de britiske jaktmarkene

Cocker spaniel ble avlet i Storbritannia for å jakte fugl, og navnet kommer av at den var spesielt god på rugde, på engelsk woodcock. Den er en av de mindre apporterende fuglehundene, og den arbeidsglade bakgrunnen merkes fortsatt godt.

Cockeren er kjent for det logrende, blide vesenet sitt. På engelsk snakker man om den som en merry cocker, og det fanger godt den vennlige, omgjengelige naturen som har gjort rasen så populær som familiehund.

To typer med ulikt tempo

Det finnes to ganske ulike varianter. Utstillingstypen er rolig og passer godt som familiehund, mens arbeids- eller jakttypen er lettere bygd og har betydelig mer driv og energi.

Velger du en arbeidscocker uten å være forberedt på aktivitetsbehovet, kan du få en hund som blir frustrert i et stillesittende hjem. Avklar med oppdretteren hvilken type kullet kommer fra, så du vet hva du går til.

Temperament og familieliv

Cockeren er sosial, kjærlig og som regel god med barn. Den knytter seg tett til familien og vil gjerne være med på alt. Den er sjelden konfliktsøkende og kommer ofte godt overens med både folk og andre dyr.

Til gjengjeld liker den dårlig å være mye alene. En cocker som overlates for mye til seg selv, mistrives. Den passer best i et hjem der den får selskap store deler av dagen.

Aktivitet og trening

Cocker spaniel trenger daglige turer og litt å bryne hodet på. Den er lærevillig og jobber villig for ros og godbiter, og den elsker å bruke nesa. Søkeleker og enkel apportering passer rasen godt.

Den er sensitiv og svarer best på vennlig, tydelig trening. Hardhendt behandling faller dårlig ut hos en så myk hund.

Pels, ører og stell

Pelsen er middels lang med rikelig hårfjær på ben, mage og ører. Den floker seg lett og trenger jevnlig greiing, og mange velger å trimme eller klippe den med noen måneders mellomrom for å holde den fin.

De lange, hengende ørene er rasens svake punkt. De gir dårlig luftgjennomstrømning og er utsatt for gjentatte ørebetennelser. Sjekk og rengjør ørene jevnlig, og hold dem tørre etter bading.

Helse og levealder

En cocker spaniel lever vanligvis 12 til 14 år. De vanligste helseproblemene er øyelidelser som PRA og grønn stær, hofteleddsdysplasi, løse kneskåler og de tilbakevendende øreproblemene. Enkelte linjer har også hatt hudplager.

Historisk har man snakket om temperamentsproblemer i noen farger, men seriøs avl har gjort dette mindre aktuelt. Velg uansett en oppdretter som legger vekt på godt gemytt.

Cocker som førstegangshund

Cocker spaniel er en grei rase for førstegangseiere som vil legge litt arbeid i den. Den er lærevillig, vennlig og tilgir feil, men den krever selskap, jevnlig pelsstell og oppfølging av ørene. Er du forberedt på det, er den lett å like og lett å lykkes med.

Den passer godt for familier som er mye hjemme og som liker å være ute på tur. Den trives midt i hverdagslivet og blir gjerne med på det meste du finner på.

Cocker og andre dyr

Cockeren er som regel sosial og kommer godt overens med både andre hunder og katter, særlig når den er vant til dem fra ung alder. Den er sjelden den som starter konflikter, og den tilpasser seg lett nye situasjoner.

Jaktbakgrunnen kan gi en viss interesse for fugler og smådyr, men hos de fleste familiecockere er dette godt håndterbart med litt trening.

Hverdagen med en cocker

En cocker spaniel som får dekket behovene sine, er en lavmælt og hyggelig hund å leve med. Den vil ha to gode turer om dagen, litt nesearbeid og selskap, men den krever ikke timevis med trening slik enkelte mer høyaktive raser gjør.

Til gjengjeld er pelsstell og ørestell en jevn jobb du ikke kommer utenom. Tar du den biten på alvor, har du en sunn og velstelt hund som holder seg fin år etter år.

Før du kjøper en cocker spaniel-valp

Bestem deg for om du vil ha utstillings- eller arbeidstype, for forskjellen i aktivitetsbehov er reell. En cocker spaniel-valp fra registrert oppdretter har dokumentert avl og kjent bakgrunn.

Be om øyelysing og HD-status på foreldrene, og spør om ører og gemytt i linjen. Møt gjerne foreldrene for å få et inntrykk av temperamentet.

Får cockeren selskap, turer og litt nesearbeid, får du en av de blideste og mest omgjengelige familiehundene som finnes, med logrende hale fra morgen til kveld.