«Slipp» – å lære hunden å gi fra seg det den har

«Slipp» er en av de mest undervurderte kommandoene som finnes. En hund som villig gir fra seg det den har i munnen, er tryggere å leke med, lettere å håndtere, og langt mindre utsatt for farlige situasjoner når den får tak i noe den ikke burde svelge. Nøkkelen er å lære den at det å slippe alltid lønner seg.

Bytte, ikke kamp

Den vanligste feilen er å rive eller dra gjenstanden ut av munnen på hunden. Da lærer hunden at du er ute etter å frarøve den ting, og den begynner å holde hardere, gjemme ting eller stikke av. Den motsatte tilnærmingen virker mye bedre: lær hunden at når den slipper, får den noe enda bedre i bytte. Da blir «slipp» en god deal i stedet for et tap.

Slik trener du det inn

Begynn med en leke hunden liker, men ikke er besatt av. La den ta leken, og hold så fram en god godbit tett ved nesa samtidig som du rolig sier «slipp». De aller fleste hunder gir slipp på leken for å ta godbiten. I det øyeblikket den slipper, markerer du og gir godbiten – og gir gjerne leken tilbake etterpå. At leken kommer tilbake, lærer hunden at det å slippe ikke betyr at moroa er over.

• Tilby et bytte som er bedre enn det hunden har.
• Si «slipp» rolig – ikke som en trussel.
• Marker og belønn i det hunden gir slipp.
• Gi ofte gjenstanden tilbake, så slipp ikke betyr tap.

Når det virkelig gjelder

Den dagen hunden har fått tak i noe farlig – et stykke sjokolade, et bein, noe giftig – er det «slipp» som redder situasjonen. Da er det avgjørende at kommandoen er godt innøvd på forhånd, i rolige situasjoner, slik at den sitter når det haster. Det henger sammen med å holde farlige ting unna i utgangspunktet, men en pålitelig «slipp» er en ekstra livline.

Hold deg unna konflikt

Vokter hunden ting og blir stiv, knurrer eller stivner når du nærmer deg det den har, er det et eget tema som krever en mer varsom tilnærming – les mer under ressursvokting av mat og leker. For den vanlige hunden er «slipp» derimot en grei og morsom øvelse, så lenge du bygger den på bytte og belønning. Tren den jevnlig, også når det ikke er noe på spill, så er den der den dagen du trenger den.

Tren det før du trenger det

Den vanligste grunnen til at «slipp» ikke fungerer når det gjelder, er at den bare er øvd i krisesituasjoner. Hvis du først roper «slipp» den dagen hunden har fått tak i noe farlig, og aldri ellers, har kommandoen ingen tyngde. Tren den jevnlig i rolige, hyggelige situasjoner – under lek, med leker hunden gjerne gir fra seg – slik at den sitter automatisk. Da er den der den dagen det virkelig teller. Det henger sammen med å holde farlige ting unna i utgangspunktet, men en innøvd «slipp» er en uvurderlig ekstra sikkerhet.

• Øv «slipp» ofte, også når ingenting står på spill.
• Bruk lek og leker hunden liker, ikke bare forbudte ting.
• Gjør slipp til en god deal, aldri en konfrontasjon.

Når slipp blir til vokting

Det er viktig å skille en vanlig «slipp» fra ressursvokting. De fleste hunder gir villig fra seg ting mot et godt bytte. Men stivner hunden, knurrer eller prøver å stikke av med det den har, er du over i et annet og mer alvorlig tema som krever en varsom tilnærming – les mer under ressursvokting av mat og leker. For den vanlige hunden er «slipp» derimot en grei og morsom øvelse som bare blir bedre jo mer du øver på den.

Gjør det til en lek

Den beste måten å holde «slipp» sterk på, er å gjøre den til en gjentakende del av lek. Under en runde med dragtau kan du be om «slipp», belønne, og straks starte leken igjen. Da lærer hunden at det å gi slipp ikke avslutter moroa, men er en naturlig del av den. Slik bygger du en hund som villig gir fra seg ting uten å nøle – og som dermed er trygg å leke med og enkel å hjelpe den dagen den har fått tak i noe den ikke skulle hatt.