Dressur og trening

Sitt, dekk og stå – de første kommandoene steg for steg

Svart labrador som sitter rolig og venter
«Sitt», «dekk» og «stå» er grunnsteinene i all videre trening – korte, positive økter gir best resultat.Foto: Kolforn (Wikimedia Commons) · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons

Sitt, dekk og stå er hundeverdenens alfabet. De er enkle å lære bort, de gir deg nyttig kontroll i hverdagen, og de danner grunnlaget for nesten alt annet dere skal trene på senere. Best av alt: de er en perfekt måte å øve inn samarbeidet og timingen på, både for deg og hunden.

Sitt – den enkleste å begynne med

De fleste starter med «sitt», fordi det er lett å lokke fram. Hold en godbit like over hundens nese og før den rolig bakover over hodet. Når hodet følger godbiten oppover og bakover, synker bakdelen nesten av seg selv ned mot gulvet. I det øyeblikket den treffer, markerer du og belønner. Etter noen runder begynner hunden å sette seg av seg selv for å få deg til å markere – og da, først da, legger du på ordet «sitt» rett før den setter seg.

Dekk – ned på alle fire

Fra sittende stilling fører du en godbit fra hundens nese rett ned mot gulvet og litt framover, som om du tegner en L. Hunden følger med nesa og legger seg ned. Marker i det øyeblikket albuene treffer gulvet, og belønn. Noen hunder strekker seg heller framover enn å legge seg – da kan det hjelpe å lokke litt langsommere eller å trene inntil et lavt bord den må krype under. Legg på ordet «dekk» når bevegelsen sitter.

Stå – fra sittende eller liggende

«Stå» er nyttig blant annet hos veterinæren og under stell. Fra sittende fører du godbiten rolig rett framover i hundens egen høyde, så den reiser seg for å følge den. Marker idet hunden står på alle fire, før den rekker å gå framover. Dette er ofte den vanskeligste av de tre å holde rolig, så hold den helt kort i starten.

Fra lokking til ord alene

Målet er at hunden skal reagere på ordet uten at du lokker med mat i hånden. Når posisjonen sitter med lokking, begynner du å gjøre samme håndbevegelse uten godbit i hånden, og belønner fra den andre hånden eller fra lomma etterpå. Gradvis kan du gjøre håndbevegelsen mindre, til ordet alene holder. Ta det i små steg, og gå tilbake hvis hunden blir usikker.

Bruk posisjonene i hverdagen

Når de tre sitter, har du fått praktiske verktøy du kan bruke overalt: et «sitt» før dere krysser veien, et «dekk» mens dere sitter på café, et «stå» når hunden skal tørkes av etter turen. Jo mer du fletter dem inn i vanlige situasjoner, desto sterkere blir de – og desto lettere blir det å bygge videre mot bli og vent og mer avansert lydighet.

Vanlige problemer og løsninger

Noen utfordringer går igjen når man lærer inn grunnposisjonene. Setter hunden seg skjevt eller reiser seg med en gang? Da har du sannsynligvis godbiten litt for høyt eller belønner et øyeblikk for sent. Legger hunden seg ikke ned i «dekk», men strekker seg heller framover? Prøv å lokke saktere, eller la den krype under en bøyd arm eller et lavt bord. Det meste løser seg ved å gjøre øvelsen litt lettere og treffe timingen bedre.

Hvorfor disse tre er så nyttige

Sitt, dekk og stå er ikke bare nybegynnerøvelser du legger bak deg. De er byggeklosser du bruker resten av hundens liv: et «sitt» når noen skal hilse, et «dekk» som hvileposisjon på café, et «stå» hos veterinæren. De danner også utgangspunktet for mer avanserte ting, som å holde posisjonen over tid og posisjonsskift i rallylydighet. Jo bedre grunnposisjonene sitter, desto enklere blir alt du bygger oppå dem.

Bland dem om hverandre

Når hunden kan alle tre posisjonene hver for seg, blir det en fin øvelse å veksle mellom dem – sitt, dekk, stå, i tilfeldig rekkefølge. Det skjerper hunden, fordi den må lytte nøye i stedet for å gjette neste skritt, og det gjør hver kommando tydeligere. Hold det kort og morsomt, og belønn raskt. Disse posisjonsskiftene er dessuten direkte byggesteiner i blant annet rallylydighet, så du legger samtidig grunnlaget for mer avansert trening om dere skulle få lyst på det senere.

Skal du få hund? Finn riktig rase med hundevelgeren.