Riesenschnauzer

Den største av schnauzerne

Riesenschnauzer er den største av de tre schnauzerrasene, en kraftig og imponerende brukshund fra Sør-Tyskland. Den ble opprinnelig brukt til å drive buskap og til å vokte bryggerier og gårder, og senere har den gjort seg sterkt bemerket som politi-, tjeneste- og brukshund.

Det sorte skjegget, de buskete øyenbrynene og den robuste bygningen gir den et verdig og litt strengt uttrykk. Bak ligger en intelligent, energisk og dypt lojal hund som vil ha en jobb å gjøre.

Temperament og behovet for ledelse

Riesenschnauzeren er våken, modig og sterkt knyttet til familien. Den er vaktsom og en naturlig vokter, men en velbalansert riesen er trygg og stabil, ikke nervøs. Den er svært lærevillig og samarbeidsvillig, men den har også en egen vilje.

Dette er en hund som trenger en erfaren eier med tydelig, vennlig ledelse. Uten retning og aktivisering kan den bli urolig eller overvaktsom. Med riktig håndtering er den en av de mest allsidige brukshundene som finnes.

Aktivitet og hundesport

Riesenschnauzeren har et høyt aktivitetsbehov og trenger både fysisk mosjon og mental utfordring hver dag. Den blomstrer i brukshundtrening, lydighet, spor og nesearbeid, og den setter pris på å løse oppgaver sammen med eieren.

Lange turer alene dekker ikke behovet. Får den ikke nok å gjøre, kan den bli rastløs og finne på egne prosjekter.

Allergivennlig med stellkrav

En stor fordel for mange er at riesenschnauzeren røyter minimalt og ofte tolereres godt av allergikere. Som med andre slike raser bør man likevel tilbringe tid med rasen før man bestemmer seg.

Prisen for den lave røytingen er stell. Pelsen må trimmes jevnlig, enten ved håndtrekking eller klipping, og skjegget og benpelsen floker seg lett hvis de ikke greies. Skjegget blir også gjerne vått og skittent under måltider.

Familie og hverdag

I rett hjem er riesenschnauzeren en god familiehund. Den er beskyttende og som regel god med barna i sin egen familie, og den fungerer som en vaktsom, men ikke nervøs tilstedeværelse. På grunn av størrelsen og energien bør lek med små barn skje under oppsyn.

Den knytter seg tett til familien og trives dårlig med å være mye alene.

Helse og levealder

En riesenschnauzer lever vanligvis 10 til 12 år. De vanligste arvelige problemene er hofte- og albueleddsdysplasi, øyelidelser og enkelte autoimmune sykdommer. Som en stor, dyp hund har den også en viss risiko for magedreining, og enkelte kreftformer forekommer.

Seriøse oppdrettere røntger og øyelyser avlsdyrene. Spør konkret om ledd, øyne og helse i linjen.

Historien bak den svarte kjempen

Riesenschnauzeren skal ha oppstått i området rundt München og Stuttgart, der kraftige schnauzerlignende hunder ble brukt til å drive kveg til markedet og senere til å vokte bryggerier og slakterier. Da behovet for kvegdrivere falt bort, fant rasen nye oppgaver.

På begynnelsen av 1900-tallet ble den oppdaget som politi- og tjenestehund, og den evnen har preget rasen siden. I dag er den en av de mest anerkjente brukshundene, brukt til alt fra ettersøk til vakttjeneste, samtidig som den har en trofast tilhengerskare som familiehund.

Riesenschnauzer i norsk klima

Den tette, ru pelsen gjør at riesenschnauzeren tåler norsk vinter svært godt. Den er bygd for aktivitet ute året rundt, og den trives med lange turer i kulde og snø. Den setter likevel pris på en god innendørs liggeplass, for den vil være tett på familien sin.

Et langsiktig ansvar

En riesenschnauzer lever gjerne i over ti år, og det er mange år med daglig aktivitet, trening og pelsstell. Den passer best for den som ser fram til å jobbe med hunden hele veien, ikke bare den første tiden. Den knytter seg sterkt til familien, og den belønner innsatsen med stor lojalitet og en trygg, stabil tilstedeværelse i hverdagen, år etter år ved din side.

Før du kjøper en riesenschnauzer-valp

Vær ærlig med deg selv om du har erfaringen, tiden og aktiviteten en så kraftig og arbeidsvillig brukshund krever. En riesenschnauzer-valp passer best hos noen som vil jobbe aktivt med hunden.

Be om HD-, AD- og øyestatus på foreldrene, og tenk gjennom om du har tid til det jevnlige pelsstellet. Møt gjerne foreldrene for å vurdere gemyttet.

Får riesenschnauzeren aktivitet, trening, ledelse og stell, får du en lærevillig, vaktsom og lojal brukshund som røyter lite og vier seg helt til familien sin.