Cane corso

Den italienske vokteren

Cane corso er en italiensk molosserrase med aner tilbake til romerske krigs- og vakthunder. Navnet betyr omtrent vokterhund, og rasen ble i århundrer brukt til å passe gård, buskap og familie. Den var nær ved å forsvinne på 1900-tallet, men ble reddet og gjenoppbygget av italienske ildsjeler.

Den kraftige, atletiske bygningen og det rolige, selvsikre vesenet vitner om den lange historien som arbeidende vakthund. Dette er en imponerende rase, men også en som krever mye av eieren.

Temperament og vesen

Riktig oppdratt er cane corso stabil, lojal og dypt hengiven mot familien sin. Den har en sterk beskytterinstinkt og er naturlig vaktsom, men en velbalansert corso er rolig og trygg, ikke nervøs eller grunnløst aggressiv.

Den knytter seg tett til menneskene sine og vil gjerne være tett på familien. Mot fremmede er den avventende og reservert, og den tar vaktoppgaven på alvor.

Erfaring, ledelse og sosialisering

Dette er ikke en nybegynnerhund. Med en så stor, sterk og vaktsom rase følger et betydelig ansvar. Cane corso krever en erfaren eier som kan gi tydelig, vennlig og konsekvent ledelse, og grundig sosialisering fra valp er helt avgjørende.

En godt oppdratt og sosialisert corso er en trygg og pålitelig hund. Uten ledelse og sosialisering kan styrken og vaktinstinktet bli et alvorlig problem, både for hunden og omgivelsene.

Aktivitet og familie

Cane corso har et moderat til høyt aktivitetsbehov og trenger daglig mosjon og noe å bryne hodet på. Den er lærevillig og setter pris på å samarbeide med eieren, og den responderer godt på rolig, positiv trening.

Den er som regel god med barna i sin egen familie og fungerer som en beskyttende tilstedeværelse. På grunn av størrelsen og kraften bør lek med små barn skje under oppsyn.

Pels og stell

Pelsen er kort, tett og svært lettstelt, og en ukentlig børsting holder. Rasen røyter moderat. Den korte pelsen gir lite isolasjon, så corsoen setter pris på dekken på kalde vinterturer og en varm liggeplass inne.

Helse og levealder

En cane corso lever vanligvis 9 til 12 år. De vanligste arvelige problemene er hofte- og albueleddsdysplasi og øyelidelser som entropion. Som en stor, dyp hund har den også en viss risiko for magedreining, og hjertesykdom forekommer i enkelte linjer.

Seriøse oppdrettere røntger og hjerteundersøker avlsdyrene. Spør konkret om ledd, øyne og hjerte i linjen.

Cane corso og andre dyr

Med god sosialisering kan cane corso komme greit overens med andre hunder, men den naturlige selvsikkerheten og vaktinstinktet kan gi spenninger, særlig mellom hannhunder. Rolige, kontrollerte hundemøter er en fordel.

Vokser den opp med katt eller andre kjæledyr i familien, går det som regel fint. Mot fremmede dyr bør man være oppmerksom, gitt den sterke beskytterinstinkten.

Cane corso i hverdagen

Innendørs er en velbalansert corso rolig og lite masete, og den vil gjerne ligge nær familien. Den er en oppmerksom, men diskret tilstedeværelse som følger med på det som skjer rundt den.

Den trives best i et hjem med god plass og en aktiv, erfaren eier. Får den ledelse, mosjon og selskap, er den en stabil og hengiven hund å leve med.

Ansvar utad

Som eier av en kraftig vakthund har du et ansvar også overfor omgivelsene. Solid kontroll, god trening og gjennomtenkt håndtering gjør hverdagen tryggere for alle, og bidrar til et godt omdømme for rasen.

Sett deg inn i regelverket der du bor, og vær bevisst på hvordan du framstår med en så stor og sterk hund. En trygg, veloppdragen corso er den beste ambassadøren rasen kan ha.

Et siste poeng er at cane corso modnes sakte og er ungdommelig en god stund. Den trenger tid, tålmodighet og konsekvent oppfølging gjennom hele oppveksten før den setter seg som den rolige, selvsikre voksne vokteren rasen er kjent for.

Før du kjøper en cane corso-valp

Velg en oppdretter som legger stor vekt på stabilt, trygt gemytt i tillegg til helse, og som er åpen om hva rasen krever av eieren. Be om HD-, AD- og hjertestatus på foreldrene.

Vær skeptisk til useriøse miljøer som avler på størrelse og utseende uten tanke for mentalitet. Sett deg også inn i ansvaret som følger med å ha en kraftig vakthund. Møt gjerne foreldrene for å vurdere temperamentet.

Tar du ansvaret på alvor og gir corsoen ledelse, sosialisering og selskap, får du en av de mest lojale og trygge vokterne som finnes, en rolig kraftpakke som vier seg helt til familien sin.