Oppkast og diaré – ufarlig eller alvorlig?

Oppkast og diaré er blant de vanligste grunnene til at hundeeiere blir bekymret, og noe de aller fleste hunder opplever innimellom. Som regel er det en forbigående og ufarlig affære, men noen ganger er det tegn på noe mer alvorlig. Å vite forskjellen hjelper deg å handle riktig – verken overreagere eller overse noe som bør sjekkes.

Ofte ufarlig

Hunder spiser gjerne ting de finner ute, bytter mat, eller får i seg noe som irriterer magen, og da reagerer mage og tarm. En enkeltstående omgang med oppkast eller løs avføring hos en hund som ellers er pigg, spiser og drikker, og oppfører seg normalt, er sjelden noe å bekymre seg for. Slikt går ofte over av seg selv på en dag eller to.

Hva du kan gjøre selv

Ved en mild omgang kan du hjelpe magen til ro med litt skånekost – kokt, magert kjøtt og ris i små, hyppige porsjoner – og deretter trappe gradvis tilbake til vanlig fôr. Sørg for at hunden har tilgang til friskt vann, siden både oppkast og diaré gir væsketap. Hold det rolig og følg med på hvordan det utvikler seg.

• Skånekost i små porsjoner ved mild omgang.
• Sørg for rikelig tilgang på friskt vann.
• Trapp gradvis tilbake til vanlig fôr.
• Følg med på utviklingen.

Når du bør kontakte veterinær

Noen tegn betyr at du ikke bør avvente, men kontakte veterinær:

• Kraftig eller vedvarende oppkast eller diaré.
• Blod i oppkast eller avføring.
• Slapphet, smerter eller tegn på væsketap.
• Hunden forsøker å kaste opp uten å få opp noe, særlig med oppblåst buk.
• Valper, eldre og syke hunder, som tåler mindre.

Vær ekstra obs på de sårbare

Valper, gamle hunder og hunder med kjent sykdom tåler væsketap og mageproblemer dårligere enn en frisk voksen, og bør sees raskere. Det samme gjelder hvis du mistenker at hunden har spist noe giftig eller en fremmed gjenstand. Er du i tvil, ring veterinæren og beskriv situasjonen – de hjelper deg å vurdere om hunden bør sees, og hvor raskt.

Følg med på væskebalansen

Det viktigste å passe på ved oppkast og diaré er at hunden ikke blir uttørket, for både oppkast og løs avføring gir væsketap. Sørg for at hunden har tilgang til friskt vann, men ved kraftig oppkast kan store mengder vann på en gang utløse mer oppkast – da er små, hyppige slurker bedre. Tegn på væskemangel er slapphet, tørre slimhinner og hud som ikke spretter raskt tilbake. Valper, eldre og syke hunder tørker raskere ut og må følges ekstra nøye.

• Oppkast og diaré gir væsketap – pass på drikkingen.
• Små, hyppige slurker er bedre enn store mengder.
• Valper og eldre tørker ut raskere.

Hold det enkelt mens magen roer seg

Ved en mild omgang hjelper det å la magen få ro. Mange holder igjen på vanlig fôr en kort stund og går over til skånekost i små porsjoner, før de trapper gradvis tilbake. Unngå godbiter, tyggegodt og smakebiter mens magen er i ulage. Holder problemene seg utover et par dager, forverres, eller kommer det alvorstegn som blod, kraftige smerter eller tydelig slapphet, skal du kontakte veterinær framfor å fortsette å avvente hjemme.

De sårbare tåler mindre

Valper, gamle hunder og hunder med kjent sykdom tåler væsketap og mageproblemer dårligere enn en frisk voksen, og bør sees raskere. Hos en liten valp kan ting utvikle seg fort. Det samme gjelder hvis du mistenker at hunden har spist noe giftig eller en fremmed gjenstand. Er du i tvil, ring veterinæren og beskriv situasjonen – de hjelper deg å vurdere om hunden bør sees, og hvor raskt. For de sårbare gruppene er det best å være føre var.

Hold det enkelt – og følg med

Ved en mild omgang hjelper ro og litt skånekost i små porsjoner, før du trapper gradvis tilbake til vanlig fôr. Sørg for friskt vann, og unngå godbiter mens magen er i ulage. Men ved kraftige eller vedvarende symptomer, blod, sterke smerter, tydelig slapphet eller tegn på væsketap, skal du kontakte veterinær framfor å avvente. Valper, eldre og syke hunder bør sees raskere.

Som regel ufarlig

De aller fleste omganger med oppkast eller løs avføring hos en ellers pigg hund er forbigående og ufarlige, og går over på en dag eller to. Hunder spiser gjerne ting de ikke burde, og magen reagerer. Det er kombinasjonen med alvorstegn – blod, kraftige eller vedvarende symptomer, slapphet eller smerter – som flytter det fra bagatell til noe som bør sjekkes av veterinær.