Flått, lopper og utvendige parasitter

Mens innvollsorm lever inni hunden, plager utvendige parasitter den utenpå. Flått, lopper og midd er de vanligste, og de kan gi alt fra kløe og ubehag til mer alvorlige problemer som overførte sykdommer. Med litt kunnskap kan du både forebygge og håndtere de fleste av dem.

Flått

Flått er et økende problem mange steder, og den kan overføre sykdommer til både hund og menneske. Flåtten sitter fast i huden og suger blod, og den er mest aktiv i den varmere delen av året. Sjekk hunden for flått etter turer i skog og høyt gress, særlig i flåttsesongen. Finner du en flått, bør den fjernes så raskt som mulig, fordi risikoen for smitteoverføring øker jo lenger den sitter.

Slik fjerner du flått

En flått fjernes best med en egen flåttfjerner eller en pinsett, ved å gripe flåtten helt inntil huden og trekke den rolig og rett ut. Unngå å klemme på selve kroppen, og ikke smør den inn med noe – gamle råd om olje eller liknende frarådes. Får du ikke ut alt, eller blir stedet betent, kontakt veterinær. Følg med på bittstedet de neste dagene.

• Sjekk hunden for flått etter turer i skog og gress.
• Fjern flått raskt med flåttfjerner eller pinsett.
• Grip inntil huden og trekk rolig rett ut.
• Følg med på bittstedet etterpå.

Lopper

Lopper gir kløe og uro, og noen hunder er allergiske mot loppebitt, noe som kan gi kraftige hudreaksjoner. Lopper kan også overføre bendelorm. Tegn på lopper er kløe, små mørke prikker i pelsen (loppeskitt), og at hunden klør, biter og slikker seg mer enn vanlig. Lopper formerer seg raskt og kan spre seg i hjemmet, så ved et angrep må ofte både hunden og omgivelsene behandles.

Forebygging og behandling

Det finnes ulike forebyggende og behandlende midler mot utvendige parasitter, i form av spot-on, tabletter og halsbånd. Hva som passer best, avhenger av hunden, området du bor i og hvor utsatt hunden er. Ikke alle hunder trenger forebyggende behandling hele året. Snakk med veterinæren om hva som er fornuftig for din hund, så unngår du både unødvendig behandling og at hunden står ubeskyttet i en utsatt sesong.

Midd og andre plager

I tillegg til flått og lopper finnes det ulike typer midd som kan plage hunden. Øremidd gir kraftig kløe i ørene og mørk skorpe, og er vanligst hos unge hunder. Andre middtyper lever i huden og kan gi hudproblemer og håravfall. Disse er ikke alltid synlige for det blotte øyet, og krever ofte at veterinæren tar prøver for å påvise dem. Vedvarende kløe eller hudproblemer som ikke gir seg, bør derfor utredes framfor å behandles i blinde – les mer under hudproblemer og kløe.

• Øremidd gir kraftig ørekløe, vanligst hos unge hunder.
• Hudmidd kan gi hudproblemer og håravfall.
• Midd påvises ofte med prøver hos veterinær.

Riktig middel til rett tid

Det finnes mange produkter mot utvendige parasitter, og det er lett å bli forvirret. Ikke alle hunder trenger forebyggende behandling hele året – behovet avhenger av hvor du bor, hvor utsatt hunden er, og sesongen. I flåttutsatte områder kan beskyttelse i sesongen være fornuftig, mens en hund som er lite eksponert, kanskje trenger mindre. Snakk med veterinæren om hva som passer din hund, så unngår du både unødvendig behandling og at hunden står ubeskyttet når den er mest utsatt.

Sjekk hunden etter tur

En enkel, god vane i flåttsesongen er å sjekke hunden for flått etter turer i skog og høyt gress. Kjenn over kroppen, og se spesielt der pelsen er tynn. Finner du en flått, fjernes den best så raskt som mulig, siden risikoen for smitteoverføring øker jo lenger den sitter. En rask sjekk når dere kommer hjem, tar liten tid og er en av de beste måtene å beskytte hunden mot flåttbårne plager på. Følg med på bittstedet de neste dagene.

Riktig middel til rett tid

Det finnes mange produkter mot utvendige parasitter, men ikke alle hunder trenger forebyggende behandling hele året. Behovet avhenger av hvor du bor, hvor utsatt hunden er, og sesongen. Snakk med veterinæren om hva som passer din hund, så unngår du både unødvendig behandling og at hunden står ubeskyttet når den er mest utsatt. Ved tegn på midd eller hudplager som ikke gir seg, bør årsaken utredes.