Hudproblemer og kløe

Hud og pels forteller mye om hundens helse, og hudproblemer med kløe er blant de vanligste grunnene til veterinærbesøk. En hund som klør, biter og slikker seg vedvarende, har det ikke godt, og bak kløen kan det ligge alt fra parasitter til allergi. Å finne årsaken er nøkkelen, men det er ofte lettere sagt enn gjort.

Mange mulige årsaker

Kløe og hudproblemer kan ha svært mange årsaker, og det er en av grunnene til at de kan være vanskelige å løse. Vanlige årsaker er parasitter som lopper og midd, allergier – mot for eksempel loppebitt, miljøstoffer som pollen, eller fôr – samt bakterie- og gjærsoppinfeksjoner. Også tørr hud, hormonelle tilstander og stress kan spille inn. Ofte er det en kombinasjon.

Tegn å følge med på

• Vedvarende kløe – hunden klør, biter eller slikker seg mye.
• Røde flekker, utslett, sår eller skorper.
• Håravfall eller tynn pels på områder.
• Flass, fet eller uvanlig luktende pels (se flass hos hund).
• Gjentatte hud- eller ørebetennelser.

Lindring mens dere finner årsaken

En hud i ulage er ubehagelig, og kløe kan gå hardt ut over hundens livskvalitet og søvn. Mens dere jobber med å finne årsaken, kan veterinæren ofte gi noe som lindrer kløen, slik at hunden får ro og slipper å klore seg til sår. God hudhelse henger sammen med godt stell, riktig fôring og parasittkontroll – men ved et reelt problem er veien til en kløefri hund å finne og behandle den underliggende årsaken.

Kløe går ut over livskvaliteten

Det er lett å undervurdere hvor mye vedvarende kløe plager en hund. En hund som klør, biter og slikker seg døgnet rundt, får dårligere søvn, blir stresset, og kan klore seg til sår og infeksjon. Kløe er ikke en bagatell – det går reelt ut over livskvaliteten. Derfor er det verdt å ta tak i hudproblemer, ikke bare for å finne årsaken, men også for å gi hunden lindring mens dere utreder. Veterinæren kan ofte dempe kløen slik at hunden får ro.

• Vedvarende kløe gir dårlig søvn og stress.
• Hunden kan klore seg til sår og infeksjon.
• Lindring underveis er en del av behandlingen.

Helheten teller

God hudhelse henger sammen med mye annet i hundeholdet. Riktig fôring gir en sunn hud og pels innenfra, godt stell holder pelsen ren og fri for floker der problemer kan gjemme seg, og parasittkontroll fjerner en vanlig årsak til kløe. Men når et reelt hudproblem først har oppstått, holder det sjelden å justere på dette alene – da trengs en utredning for å finne den konkrete årsaken. Helheten forebygger, mens diagnosen behandler.

Et detektivarbeid

Fordi så mange ulike ting kan gi kløe og hudproblemer – parasitter, allergier, infeksjoner, tørr hud og mer – er det ofte et detektivarbeid å finne årsaken. En hund kan til og med klø av flere grunner samtidig. Derfor fører «prøv og feil» på egen hånd sjelden fram; det krever som regel en systematisk utredning hos veterinær. Mistenkes fôrallergi, kan en utelukkelsesdiett være aktuell. Riktig diagnose er det som gir riktig behandling.

En hund kan klø av flere årsaker samtidig, og et problem som starter med én ting, kan forverres av at hunden klorer og slikker seg til sår og infeksjon.

La veterinæren utrede

Vedvarende kløe og hudproblemer bør utredes av veterinær, som kan undersøke huden, ta prøver og jobbe seg gjennom de mulige årsakene. Mistenkes fôrallergi, kan en utelukkelsesdiett være aktuell. Ikke smør på kremer eller gi midler på egen hånd uten å vite årsaken – det kan skjule symptomer eller forverre tilstanden. Riktig diagnose er det som gir riktig behandling, og veien til en kløefri, mer komfortabel hund.

Hva er hot spots?

Hot spots er avgrensede, fuktige og betente hudområder som kan oppstå raskt, ofte på steder hunden har slikket eller klødd intenst. Huden blir rød, våt og vond, og pelsen rundt kan falle av. Tilstanden utløses gjerne av kløe, for eksempel ved lopper eller allergi, og forverres når hunden fortsetter å slikke. Den bør sees av veterinær, som kan rense og behandle området og finne utløsende årsak.

Kan fôret gi kløe?

Fôrallergi eller fôrintoleranse kan gi kløe, men det er sjeldnere enn mange tror, og det kan ikke avgjøres ved å bytte fôr i blinde. Mistenker veterinæren fôr, gjennomføres gjerne en strukturert eliminasjonsdiett over flere uker. Les om allergi og fôrintoleranse.