Omplasseringsorganisasjoner i Norge

Vil du adoptere, finnes det flere veier til en hund som trenger et nytt hjem. Felles for de gode aktørene er at de setter hundens og adoptantens beste først – ikke antall omplasseringer. Her er de vanligste typene organisasjoner, og hva du bør se etter.

Dyrevernorganisasjoner

Dyrebeskyttelsen Norge er landets eldste og største dyrevernorganisasjon, stiftet i 1859. Den har rundt 25 lokalavdelinger fra Finnmark i nord til Sørlandet i sør, drevet av nær 3000 frivillige. Lokalavdelingene tar imot hjemløse dyr, gir dem helsesjekk og veterinærbehandling, sosialiserer dem og finner nye, faste hjem. Hunder som omplasseres herfra er helsesjekket, ID-merket og vaksinert. I tillegg finnes en rekke lokale og selvstendige dyrebeskyttelser rundt om i landet som driver tilsvarende arbeid.

Rasespesifikk rescue

For mange raser finnes egne nettverk som tar hånd om akkurat den rasen når den trenger nytt hjem – ofte knyttet til raseklubben. Ønsker du en bestemt rase, er dette et godt sted å begynne: de kjenner rasen, vurderer hundene grundig og matcher dem med hjem som forstår rasens behov. Kontakt raseklubben for rasen du er interessert i, og spør om de har omplassering eller kjenner til rasespesifikk rescue.

Privat omplassering

Noen hunder omplasseres direkte fra en privat eier til en ny, uten en organisasjon imellom. Det kan gå helt fint, men da må du selv gjøre vurderingen som en organisasjon ellers ville gjort: møt hunden flere ganger, spør grundig om bakgrunn, helse og vesen, få med en skriftlig avtale, og vær ærlig om hva du kan tilby. Vær ekstra på vakt hvis selgeren har dårlig med tid eller virker mest opptatt av å bli kvitt hunden raskt.

Utenlandsk rescue

En del organisasjoner henter gatehunder fra utlandet til norske hjem. Her er forskjellen mellom seriøse og useriøse aktører ekstra stor, og regelverket for innførsel strengt. Velg en aktør som vurderer hundene individuelt i fosterhjem, tester for relevante sykdommer og følger Mattilsynets importregler.

Slik kjenner du igjen en seriøs organisasjon

• Vurderer hunden i fosterhjem og er ærlig om både gode sider og utfordringer.
• Helsesjekker, vaksinerer og ID-merker hundene før omplassering.
• Stiller spørsmål til deg som adoptant – et godt hjem er ikke en selvfølge.
• Bruker en skriftlig adopsjonsavtale og tar hunden tilbake hvis det ikke fungerer.
• Tilbyr oppfølging og rådgivning etter adopsjonen.

Møter du en aktør som mangler flere av disse, bør du være varsom. En seriøs organisasjon vil alltid hundens beste – og dermed også ditt. Når du har funnet riktig sted, kan du lese om hvordan en adopsjon foregår steg for steg.

Hva koster en adopsjon?

De fleste organisasjoner tar en adopsjonsavgift som dekker veterinærsjekk, vaksiner, ID-merking og kastrering. Avgiften varierer, men er som regel lavere enn prisen på en valp fra oppdretter – og den er ikke en «pris på hunden», men dekning av reelle utgifter. Husk at den løpende kostnaden ved å eie hund er den samme uansett; se hva en hund koster.

Kan du adoptere en valp?

Ja, det dukker også opp valper til omplassering, men de er ofte svært ettertraktede og har mange søkere. Er du fleksibel på alder, øker sjansen for å finne riktig hund – og en voksen hund med kjent vesen er for mange et vel så godt valg. Ønsker du en bestemt rase, er raseklubbenes omplassering et godt sted å lete.