Apporterende fuglehunder

Labrador retriever

Norges mest populære familiehund: blid, lærevillig og tålmodig med barn.

Labrador retriever

Foto: IDS.photos from Tiverton, UK · CC BY-SA 2.0 · Wikimedia Commons · alle bildekreditter

Kort om Labrador retriever

Gruppe
Apporterende fuglehunder
Opprinnelse
Canada / Storbritannia
Størrelse
Stor (55-57 cm, 25-36 kg)
Levealder
10-12 år

Labrador retriever har troffet en blink hos norske familier av en grunn: den er omgjengelig, robust og utrolig lett å like. Opprinnelig en arbeidshund som apporterte fisk og vilt, har den et medfødt ønske om å samarbeide med mennesker.

Resultatet er en hund som lærer fort, tåler en del rot og bråk, og som sjelden bærer nag. Til gjengjeld er den en ekte familiehund som vil være med på alt – og en labrador som blir overlatt mye til seg selv, blir lett rastløs.

Egenskaper i korte trekk

Vurderingene under er veiledende og gjelder rasen generelt – det enkelte individet kan avvike.

Størrelse
4/5
Aktivitetsbehov
4/5
Barnevennlig
5/5
Pelsstell
2/5
Røyting
4/5
Allergivennlig
1/5
Tåler alenetid
2/5
Nybegynnervennlig
5/5
Passer i leilighet
2/5
Lærevillig
5/5
Bjeffer
2/5
Jaktinstinkt
2/5
Krever tid
4/5

Fordeler

  • Svært barnevennlig og tålmodig
  • Lett å trene og motivere med mat
  • Robust og allsidig

Ting å være klar over

  • Røyter en del hele året
  • Glad i mat – legger lett på seg
  • Trenger daglig mosjon og selskap

Passer rasen for deg?

Passer godt for

  • Førstegangseiere som vil ha en grei, lærevillig hund
  • Aktive familier med barn
  • De som liker tur, vann og apportlek

Passer mindre godt for

  • Deg som er mye borte og vil ha en selvgående hund
  • Hjem som ikke tåler litt røyting
  • De som ønsker en rolig vakthund

Usikker? Bruk hundevelgeren for å se hvordan Labrador retriever matcher akkurat din situasjon, eller sammenlign rasen med en annen favoritt.

Lignende raser

Vurderer du flere alternativer? Disse rasene ligner Labrador retriever i størrelse og temperament.

Golden retriever Flat coated retriever Nova Scotia retriever (toller) Eurasier

Direkte sammenligning:

Labrador retriever vs Golden retriever → Labrador retriever vs Flat coated retriever → Labrador retriever vs Nova Scotia retriever (toller) →

Hvorfor labrador retriever topper statistikken år etter år

Labrador retriever har vært blant Norges mest registrerte hunderaser i en mannsalder, og det er ikke tilfeldig. Rasen kommer egentlig fra Newfoundland i Canada, der den hjalp fiskere med å dra garn og hente fisk ut av det iskalde vannet. Britiske godseiere tok den med hjem på 1800-tallet og foredlet den til apporterende jakthund.

Arven fra den tiden forklarer mye. En labrador elsker vann, bærer ting i munnen og vil samarbeide. Den er bygd for å jobbe sammen med folk en hel dag uten å bli sur, og nettopp den innstillingen gjør den så lett å like.

Temperament og to ulike typer

De fleste kjenner labradoren som blid, rolig og utadvendt. Det stemmer for de fleste, men det finnes to ganske ulike varianter du bør kjenne til. Utstillingslinjen er kraftigere bygd og ofte roligere, mens jakt- og brukslinjen er lettere, raskere og har mer driv.

Skal hunden være en avslappet familiehund, passer den tyngre typen ofte best. Vil du jakte eller drive aktivt med hunden, gir brukslinjen deg mer å spille på. Det lønner seg å avklare med oppdretteren hvilken type kullet kommer fra, for forskjellen merkes i hverdagen.

Felles for begge er at de er lette å motivere og tilgir nybegynnerfeil. Det er en stor grunn til at labrador retriever stadig anbefales til førstegangseiere.

Labrador retriever som familiehund

Få raser tåler et hektisk familieliv bedre. Labradoren er robust nok til å leke med barn og rolig nok til å ligge under middagsbordet etterpå. Den er sjelden nærtagende, og tar sjelden ting personlig.

Den vil likevel være med på det som skjer, og mistrives hvis den blir parkert alene for mye. En understimulert labrador finner gjerne på egne prosjekter, og det er ofte tygging av noe du er glad i. Den første tiden bør den ikke være alene i mange timer.

Aktivitet og trening

En voksen labrador trenger reell mosjon hver dag, men den er ikke avhengig av ekstreme mengder. To gode turer med litt svømming, apportlek og frisøk dekker behovet for de fleste familier.

Hodet vil også jobbe. Korte treningsøkter med belønning passer rasen perfekt, for den jobber villig for både ros og godbiter. Mange labradorer egner seg godt til ettersøk, apportering og lydighet, men du trenger ingen ambisjoner om konkurranse for å gjøre den fornøyd.

Pels, røyting og stell

Pelsen er kort, men dobbel og tett. Labrador retriever røyter, og særlig i fellingsperiodene blir det mye løshår i sofaen og på klærne. En ukentlig børsting året rundt, og daglig når den feller, holder det meste nede.

Den har vanntett underull og fettet dekkhår som tåler vann godt. Du trenger sjelden å bade den ofte, og for hyppig bading vasker faktisk bort den naturlige beskyttelsen i pelsen.

Vekt og fôr er rasens akilleshæl

Labradoren er kjent glad i mat. Mange linjer bærer en genvariant som gjør at de føler seg mindre mette enn andre hunder, og det gjør overvekt til et reelt problem for rasen.

Vei opp dagsrasjonen, regn godbiter inn i totalen, og la ikke det triste blikket styre matskåla. En slank labrador holder seg friskere i leddene og lever som regel lenger enn en tung.

Helse og levealder

En labrador retriever lever vanligvis 10 til 12 år. De vanligste arvelige problemene er hofte- og albueleddsdysplasi, og seriøse oppdrettere røntger foreldrene før parring. For øyelidelsen PRA finnes det gentest.

Noen linjer har en tilstand kalt treningsutløst kollaps (EIC), der hunden blir slapp i bakparten etter hard aktivitet. Også for denne finnes gentest. Spør oppdretteren om begge foreldre er testet for det som er aktuelt.

Før du kjøper en labrador retriever-valp

En labrador retriever-valp finnes i tre farger: gul, sort og brun. Fargen sier ingenting om temperamentet, så velg etter kull og foreldre, ikke etter farge alene.

Prisen på en labrador retriever-valp fra registrert oppdretter ligger som regel rundt femten til tjue tusen kroner. Be om å se HD- og AD-status på foreldrene, og gjerne resultater fra øyelysing og aktuelle gentester.

Møt gjerne mor sammen med kullet, og merk deg hvordan valpene oppfører seg. Trygge, nysgjerrige valper i et rent miljø er et godt tegn. En oppdretter som tar imot deg flere ganger og holder kontakten etterpå, er verdt å vente på.