Drivende / hihunder

Gravhund (dachs)

Modig og sta liten jakthund med stor personlighet. Vaktsom og lojal.

Gravhund (dachs)

Foto: Katemil94 · CC BY-SA 4.0 · Wikimedia Commons · alle bildekreditter

Kort om Gravhund (dachs)

Gruppe
Drivende / hihunder
Opprinnelse
Tyskland
Størrelse
Liten (kropp lang, 4-9 kg)
Levealder
12-16 år

Gravhunden, eller taxen, er en liten hund med et stort jaktende hjerte. Den ble avlet for å gå i grevling- og revehi, og det modige, selvstendige vesenet er fortsatt sterkt til stede.

Den er lojal og vaktsom, men også egenrådig – trening krever tålmodighet og humor. Pass på ryggen: den lange kroppen er sårbar for skader, så unngå hopping i og ut av sofa og trapp.

Egenskaper i korte trekk

Vurderingene under er veiledende og gjelder rasen generelt – det enkelte individet kan avvike.

Størrelse
2/5
Aktivitetsbehov
3/5
Barnevennlig
3/5
Pelsstell
2/5
Røyting
3/5
Allergivennlig
1/5
Tåler alenetid
3/5
Nybegynnervennlig
3/5
Passer i leilighet
4/5
Lærevillig
3/5
Bjeffer
4/5
Jaktinstinkt
5/5
Krever tid
3/5

Fordeler

  • Stor personlighet i liten kropp
  • Vaktsom og lojal
  • Lang levealder

Ting å være klar over

  • Sta – krever tålmodig trening
  • Sårbar rygg
  • Kan bjeffe mye

Passer rasen for deg?

Passer godt for

  • De som ønsker en liten, robust personlighet
  • Leilighet (med aktivisering)
  • Jaktinteresserte

Passer mindre godt for

  • De som vil ha en lettlært lydighetshund
  • Hjem med mye trapp uten tilrettelegging
  • De som ikke tåler bjeffing

Usikker? Bruk hundevelgeren for å se hvordan Gravhund (dachs) matcher akkurat din situasjon, eller sammenlign rasen med en annen favoritt.

Lignende raser

Vurderer du flere alternativer? Disse rasene ligner Gravhund (dachs) i størrelse og temperament.

Drever Norrbottenspets Beagle Basset hound

Den lille jakthunden med stor selvtillit

Gravhunden, eller taxen, ble avlet i Tyskland for å forfølge grevling og rev ned i hiet. Navnet betyr nettopp grevlinghund. Den korte, langstrakte kroppen og det modige, selvstendige vesenet er et direkte resultat av den jobben.

Det gjør gravhunden til noe mer enn en kosehund i lite format. Bak det søte utseendet bor en ekte jakthund med vilje, mot og en egen mening om det meste. Den er ofte langt tøffere enn størrelsen skulle tilsi.

Mange varianter å velge mellom

Gravhund finnes i tre pelstyper: korthåret, langhåret og ruhåret. Den finnes også i tre størrelser: normal, dverg og den minste, kanin. Det gir et bredt spekter, fra en liten leilighetshund til en mer robust jakthund for skogen.

Pelstypen påvirker stellet, mens temperamentet varierer mer fra individ til individ enn mellom variantene. Den ruhårede har gjerne litt terrierpreg i seg, mens den langhårede ofte oppleves som litt mykere i kantene.

Temperament og trening

Taxen er lojal, vaktsom og ofte sterkt knyttet til én person. Den varsler gjerne med stemmen, og noen kan bli i overkant bjeffeglade hvis det ikke jobbes med tidlig.

Den er smart, men også egenrådig. Den ble avlet for å ta selvstendige avgjørelser nede i et mørkt hi, og det merkes i treningen. Du kommer lenger med tålmodighet, korte økter og en god dose humor enn med strenghet og gjentakelser.

Tidlig sosialisering og innkallingstrening lønner seg, særlig fordi jaktinstinktet kan slå inn for fullt når noe spennende rører på seg i krattet.

Ryggen er det viktigste du må passe på

Den lange ryggen er gravhundens svake punkt. Rasen er sterkt disponert for skiveprolaps, og det er det største helsetemaet du må forholde deg til som eier. Et anfall kan i verste fall føre til lammelser.

Du kan redusere risikoen betydelig. Hold hunden slank, unngå at den hopper opp og ned fra sofa og seng, og bruk gjerne ramper. Vær forsiktig med mange trapper, særlig mens hunden er ung og fortsatt i vekst.

Pels og stell

Stellet avhenger av pelstype. Korthåret er nærmest vedlikeholdsfri og trenger bare en rask børsting. Langhåret floker seg lettere og trenger jevnlig greiing, mens ruhåret bør trimmes noen ganger i året.

Alle varianter røyter moderat. De lange ørene bør holdes rene, og det er lurt å sjekke tenner og negler jevnlig, slik man bør på de fleste små raser.

Gravhund i leilighet og med barn

Taxen er en grei leilighetshund. Den er liten, har moderat mosjonsbehov og trives i byen, så lenge den får gå tur og bruke nesa. Det største forbeholdet er bjeffingen, som naboer ikke alltid setter pris på, og som det er lurt å jobbe med fra valp.

Med barn er gravhunden som regel grei, men den tåler ikke hardhendt behandling, blant annet på grunn av den sårbare ryggen. Den passer best i familier med litt større barn som forstår at den ikke skal løftes feil eller hoppe ned fra høyder.

Jaktinstinkt på tur

Husk at du har en jakthund i andre enden av båndet. Lukter og lyder fra smådyr kan få en gravhund til å glemme det meste rundt seg. God innkalling og litt ekstra årvåkenhet i skogen sparer deg for mange frustrerte øyeblikk, og noen velger å holde hunden i bånd der det er mye vilt.

En siste ting som overrasker mange nye eiere, er gravelysten. Taxen er avlet for å grave seg ned i hi, og hagen kan fort bære preg av det. Gi den gjerne et eget sted der den får lov til å grave, eller aktiviser graveinstinktet med søkeleker. Da slipper du å kjempe mot naturen, og hunden får brukt en drift som sitter dypt.

Før du kjøper en gravhund-valp

Bestem deg for størrelse og pelstype før du leter, så slipper du å bli forelsket i feil variant. En gravhund-valp lever ofte lenge, gjerne 12 til 16 år, så dette er et langt forhold du går inn i.

Be om opplysninger om rygghelse i linjen, og spør om foreldrenes øyne og eventuelle gentester knyttet til pelstypen. Møt gjerne foreldrene for å få et inntrykk av temperamentet, som varierer en del.

Får taxen tydelige rammer fra start og en hverdag som skåner ryggen, får du en uforferdet liten personlighet som holder deg med selskap i mange år fremover.